Etter 6 måneder på reise skjer det ofte noe med en reisende backpacker; enten får en innmarri lyst hjem, eller så har en innmarri lyst å bli værende på tur !
Karen fikk mer og mer lyst hjem, i mens jeg bare kunne tenkt meg å bli værende som backpacker noen måneder til. Men jeg ble syk, og situasjonen blir litt annerledes, med 39 i feber, bronkitt eller annet virus , influensshit og rett og slett alt du kan tenke deg på en og samme gang! ÆSJ!
Etter å ha prøvd legen i Costa Ricas 5 dager antibiotikakur og fremdeles ikke god i formen... Måtte jeg tvinge meg selv til legen på ny her i Norge. Blodprøver, tester av blodsukker, røngen av lunger og en titalls andre rare kontroller og spørsmål. Så får vi se da om han finner noen svar! Merker jeg er en smule redd ja!
Bortsett fra sykdom har Norge bydd på kollektivjakt og jobbsøking i Oslo, og for Karen skolejakt i Kristiansand! Det skal bli spennende å gå en ny høst i møte her i Norge!Så får vi se når jeg snører sekken og reiser igjen! Jeg håper det blir snart snart snart, men først må jeg bli frisk frisk frisk!
Heidå!
mandag 18. juli 2011
Alle gode ting er 3!
På tredje førsøk greide vi å komme over til Panama, rettere sagt Bocas del Toro.
Bocas er herlig, turistisk,kan tilby både snorkletur og dykking, båtturer og strandliv, men har også masse regndager!!!
Vi hadde 50/50 sol og regn, så vi droppet alt av strandliv og snorkeliv og besøkte byens turistsjapper en titalls ganger! Trine var syk, Karen var lei. Det eneste som holdt dem oppe var dequieries og brownies! De reiste over til Old Bank og besøkte verdens søteste cafe oppe i jungelen! Med organisk kaffe og brownies slappet vi av en times tid før den 20 min turen gjennom jungelen tilbake stod for tur! Herlig!
Vi forlatet Panama og brukte de siste dagene våre i San Jose! Her gikk det også mye i shopping.Siste gavehandel,siste kaffe og siste måltid!!
Vi gledet oss til å bli frisk, komme hjem, se venner og kjente og starte hverdagen igjen!
Bocas er herlig, turistisk,kan tilby både snorkletur og dykking, båtturer og strandliv, men har også masse regndager!!!
Vi hadde 50/50 sol og regn, så vi droppet alt av strandliv og snorkeliv og besøkte byens turistsjapper en titalls ganger! Trine var syk, Karen var lei. Det eneste som holdt dem oppe var dequieries og brownies! De reiste over til Old Bank og besøkte verdens søteste cafe oppe i jungelen! Med organisk kaffe og brownies slappet vi av en times tid før den 20 min turen gjennom jungelen tilbake stod for tur! Herlig!
Vi forlatet Panama og brukte de siste dagene våre i San Jose! Her gikk det også mye i shopping.Siste gavehandel,siste kaffe og siste måltid!!
Vi gledet oss til å bli frisk, komme hjem, se venner og kjente og starte hverdagen igjen!
tirsdag 5. juli 2011
Costa Rica- Pura vida?
Vi dro fra Nicaragua, jeg dog med et litt mer blanda følelser enn Karen, til Costa Rica! Jeg var syk, og Karen begynte å bli temmerlig klar for å takke for se og retunere til Norge!
Vi var trøtte, slitne og jeg hadde feber. På grenseovergangen maste alle på spansk og på engelsk, ga oss dobbelbeskjeder og lot oss ikke være i fred.. Sa da ble jeg sint og sur og ba dem la oss være i fred!!!
I god tro reiste vi fra grensebyen over til en rolig, liten by bare for at jeg skulle få sovet av meg den værste feberen. Sa stod Monteverde for tur. Med bursdagsfeiring og Tarzanslynge! Jeg og Karen reiste opp i cyberlines, og i Monteverde har de de lengste og beste cyberlinesene i hele sentral amerika. Utrolig morro, litt skummelt, og jeg har nok kurrert høydeskrekken en smule ja! Etter fantastiske dager i Monteverde (les syk Trine med feber på bursdag), dro vi videre til karibiekysten; Puerto Viejo.
Det var ikke akkurat Caye Culker som møtte oss, det var mer som en dårlig utgave av wannebe karibien. Med masse Bob Maley-shorter, sykler, suvenirer og flag preget shappene den såkalte karibiestilen litt for mye.. Med svart vulkansand av en strand og ingen ferskpressa juice var det heller ikke stemninga av paradis..
Og det var heller ikke tilgang til nødvendigheter innen kort tid. Makan til leting etter doktor og medisin skal du lete lenge etter. Doktoren hadde tatt seg noen pinsedager fri, og privatklinikken var fullbooket så det var bare å vente til over helligedagene selvom jeg hadde skyhøy feber og temmelig høy influensatendenser!
Til slutt fikk jeg medisinene mine; antibiotika, ekstra sterke nedsettende og noe halsrens og diagnose bronkitt! Vi ville videre! Panama var neste stopp... trodde vi...
På grensen til Panama oppdaget vi nemlig at vi ikke hadde stemplet oss inn i Costa Rica da vi ankom landet for 9 dager siden. Mennene i kassa fortalte oss at vi var pent nødt til å returnere til grensebyen på costa rica siden mot nica, for å kunne retunere inn i Costa Rica , og siden ut av CA og inn i Panama!!!!
Så vi reiste opp igjen. 24 timer senere var vi endelig lovelig turist i Costa Rica, etter å ha vært 10 dager uloverlig innvandrer!!!
Vi kom oss nedover til Montezuma der vi koste oss med litt sol, og med masse is og brownies!
Etter en lang dag på buss som fikk motorstopp, og etter å vente på en ny og med nesten stjelt bagasje ankom vi grenseovergangen til Panama for andre gang. Skrankemannen fortalte oss denne gangen at Panamasiden var stengt pga den ene timen i tidsforskjell. Vi visste ikke om vi skulle le eller grine. Og jeg trodde virkelig skrankemannen lurte oss bare fordi han kjente oss igjen , og var lei av dumme turister som er uloverlig innvandrere.. men neida, Panamasiden var stengt!!
Så jeg og Karen tok inn på et shabby hostel og sov over til neste dag, da vi for tredje gang prøvde oss over grense, og denne gangen greide vi det!
Vi var trøtte, slitne og jeg hadde feber. På grenseovergangen maste alle på spansk og på engelsk, ga oss dobbelbeskjeder og lot oss ikke være i fred.. Sa da ble jeg sint og sur og ba dem la oss være i fred!!!
I god tro reiste vi fra grensebyen over til en rolig, liten by bare for at jeg skulle få sovet av meg den værste feberen. Sa stod Monteverde for tur. Med bursdagsfeiring og Tarzanslynge! Jeg og Karen reiste opp i cyberlines, og i Monteverde har de de lengste og beste cyberlinesene i hele sentral amerika. Utrolig morro, litt skummelt, og jeg har nok kurrert høydeskrekken en smule ja! Etter fantastiske dager i Monteverde (les syk Trine med feber på bursdag), dro vi videre til karibiekysten; Puerto Viejo.
Det var ikke akkurat Caye Culker som møtte oss, det var mer som en dårlig utgave av wannebe karibien. Med masse Bob Maley-shorter, sykler, suvenirer og flag preget shappene den såkalte karibiestilen litt for mye.. Med svart vulkansand av en strand og ingen ferskpressa juice var det heller ikke stemninga av paradis..
Og det var heller ikke tilgang til nødvendigheter innen kort tid. Makan til leting etter doktor og medisin skal du lete lenge etter. Doktoren hadde tatt seg noen pinsedager fri, og privatklinikken var fullbooket så det var bare å vente til over helligedagene selvom jeg hadde skyhøy feber og temmelig høy influensatendenser!
Til slutt fikk jeg medisinene mine; antibiotika, ekstra sterke nedsettende og noe halsrens og diagnose bronkitt! Vi ville videre! Panama var neste stopp... trodde vi...
På grensen til Panama oppdaget vi nemlig at vi ikke hadde stemplet oss inn i Costa Rica da vi ankom landet for 9 dager siden. Mennene i kassa fortalte oss at vi var pent nødt til å returnere til grensebyen på costa rica siden mot nica, for å kunne retunere inn i Costa Rica , og siden ut av CA og inn i Panama!!!!
Så vi reiste opp igjen. 24 timer senere var vi endelig lovelig turist i Costa Rica, etter å ha vært 10 dager uloverlig innvandrer!!!
Vi kom oss nedover til Montezuma der vi koste oss med litt sol, og med masse is og brownies!
Etter en lang dag på buss som fikk motorstopp, og etter å vente på en ny og med nesten stjelt bagasje ankom vi grenseovergangen til Panama for andre gang. Skrankemannen fortalte oss denne gangen at Panamasiden var stengt pga den ene timen i tidsforskjell. Vi visste ikke om vi skulle le eller grine. Og jeg trodde virkelig skrankemannen lurte oss bare fordi han kjente oss igjen , og var lei av dumme turister som er uloverlig innvandrere.. men neida, Panamasiden var stengt!!
Så jeg og Karen tok inn på et shabby hostel og sov over til neste dag, da vi for tredje gang prøvde oss over grense, og denne gangen greide vi det!
tirsdag 14. juni 2011
Nicaragua, or should we just say Leon?
Etter nydelige dager paa Belize retunerte jeg, denne gang med Karen, til Nica. Vi ble plukket opp av Carlos og Luis paa flyplassen. Gutta hadde planlagt mat og boksekampgathering i en av Managuas typiske showscener, lokaler som blir satt opp for ulike happeninger. Gutta var i hoygir,i mens jeg og Karen var temmelig trotte og slitne og onsket oss bare til drommeland. Heldigvis har Carlos verdens beste paps, som gladelig kom for aa hente meg og Karen tidligere enn guttaboys.
Vi brukte sondagen med Carlos familie i Managua, og vi dro i samla flokk videre til min kjaere by Leon!
Wow, jeg var tilbake i Leon! Vi har i alt brukt 4 uker i Nicaragua, og av disse 4 er 3 og en halv vaert i Leon. Hvorfor? Fordi naar en forst er i Leon er det vanskelig aa reise. Vi bestemte oss tidlig for aa ha faa destinasjoner. Disse faa ble virkelig faa!
Med kompiser som lever hver dager etter manana manana blir det hardt aa vaere Karen og Trine paa tur. Sote, pliktoppfyllende, norske chica blancas lever nemlig etter den europeiske klokke, som dog ikke fungerer i Nica...
Vi burde ha skjont det: reis alene,reis fra Leon, lag egne planer... Men neida, vi ble!
MEN vi har da soren meg hatt det goy: Trivia-kvelder annen hver mandag, Salsanoche hver torsdag, og massevis av conciertos med nicasanger og annet skoy.
* 17.mai-feiring med is, polse og brus. Potetlop og sekkelop i en av Leons mange parker. Med selvlagde t-sjorter og norske flagg i ansiktet.
* Middager hos Jack, vaar kjaere kokkevenn
* Bursdagsfeiring av kjaere Karen
* Familiemiddag hos Carlos med Italiensk aften
* Baseballkamp, med Nicarekord. Trine fikk tigget til seg to baseballer av sjefsmannen paa feil lag
* Solnedgang med fruktdrink og strand
* Fincabesok ( les:gaard) med valper, kyllinger, hester og honer
* masse kaffe og cafe
* Karen ble forelsket i maten til dama, i mens Trine ble bestevenn med kjeksdama!
= Vi har levd godt, spist godt, drukket godt og ledd godt!
Takk, Leon, for en fin sommerferie!
Vi brukte sondagen med Carlos familie i Managua, og vi dro i samla flokk videre til min kjaere by Leon!
Wow, jeg var tilbake i Leon! Vi har i alt brukt 4 uker i Nicaragua, og av disse 4 er 3 og en halv vaert i Leon. Hvorfor? Fordi naar en forst er i Leon er det vanskelig aa reise. Vi bestemte oss tidlig for aa ha faa destinasjoner. Disse faa ble virkelig faa!
Med kompiser som lever hver dager etter manana manana blir det hardt aa vaere Karen og Trine paa tur. Sote, pliktoppfyllende, norske chica blancas lever nemlig etter den europeiske klokke, som dog ikke fungerer i Nica...
Vi burde ha skjont det: reis alene,reis fra Leon, lag egne planer... Men neida, vi ble!
MEN vi har da soren meg hatt det goy: Trivia-kvelder annen hver mandag, Salsanoche hver torsdag, og massevis av conciertos med nicasanger og annet skoy.
* 17.mai-feiring med is, polse og brus. Potetlop og sekkelop i en av Leons mange parker. Med selvlagde t-sjorter og norske flagg i ansiktet.
* Middager hos Jack, vaar kjaere kokkevenn
* Bursdagsfeiring av kjaere Karen
* Familiemiddag hos Carlos med Italiensk aften
* Baseballkamp, med Nicarekord. Trine fikk tigget til seg to baseballer av sjefsmannen paa feil lag
* Solnedgang med fruktdrink og strand
* Fincabesok ( les:gaard) med valper, kyllinger, hester og honer
* masse kaffe og cafe
* Karen ble forelsket i maten til dama, i mens Trine ble bestevenn med kjeksdama!
= Vi har levd godt, spist godt, drukket godt og ledd godt!
Takk, Leon, for en fin sommerferie!
mandag 23. mai 2011
You Gotta Belize it!
Etter siste fem hastedager fra Antigua opp til Flores, ankom vi Paradiset! Fra Belize City tok vi en 45min baattur over til Caye Culker, en oy som bare har 3 gater, men mye aa tilby.
Vi valgte aa koste paa oss et hotellrom, dvs 10kr mer hver natt enn paa et dorm med bugbeds. Heldig for oss, uheldig for de andre backpackerne. 10 meter fra hotelldora hadde vi vaar egen brygge, som kunne brukes til baade soling, bading, suduko og yatzi. Med daglig morgenbad og et kveldsbad i ny og ne ble brygga en favoritt, spesielt for Karen.
Trine derimot brukte mer tid paa Split; "stranda" paa oya! Med Bikini, solkrem og barfotte bein vandret vi rundt som engler i paradis. Trine brukte vel og merke ogsaa mye tid blandt de lokales puber, med litt for fristende Piña og Carribean rom, og litt for mange hyggelige mennesker. Det er ikke bare bare aa vaere natteravn.
Johanne brukte mest tid som fisken i vannet, med snorkling, svomming og lengting etter aa komme seg ut paa det store, flotte hav. Hun ordnet tur for oss alle tre der vi svomte med skilpadder, holdt og koste med en hai og lekte sisten med Stingrays. Vi fikk ogsaa selskap av 2 ville delfiner som hoppet rundt baaten vaar. Kan vel ikke klage paa en finfin dag paa sjoen.
Vi fikk ogsaa oppleve lunsj paa San Pedro, der Karen holdt paa aa svi av fottene paa den varme bakken. Karen og Trine ruslet rundt i sine kjaere bikinier, vel og merke ikke like vanlig oppforsel her som i Paradis. San Pedro er nemlig en by som er rasistisk mot Chelas. Med baade negative og positive ord ropt etter oss passet det oss godt aa retunere til bolgane blaa og nok en gang til Paradis!
Ellers har Paradiset gikk oss alle tre noe aa tenke tilbake paa; vaar kjaere Frans grill <3, Trines kjaere storebrodre, Johannes ektemann, hummerspising, I and I , yanev, utslett, magesjau og blaatt hav saa langt aa se!
Ja, vi vil vende tilbake!
Vi valgte aa koste paa oss et hotellrom, dvs 10kr mer hver natt enn paa et dorm med bugbeds. Heldig for oss, uheldig for de andre backpackerne. 10 meter fra hotelldora hadde vi vaar egen brygge, som kunne brukes til baade soling, bading, suduko og yatzi. Med daglig morgenbad og et kveldsbad i ny og ne ble brygga en favoritt, spesielt for Karen.
Trine derimot brukte mer tid paa Split; "stranda" paa oya! Med Bikini, solkrem og barfotte bein vandret vi rundt som engler i paradis. Trine brukte vel og merke ogsaa mye tid blandt de lokales puber, med litt for fristende Piña og Carribean rom, og litt for mange hyggelige mennesker. Det er ikke bare bare aa vaere natteravn.
Johanne brukte mest tid som fisken i vannet, med snorkling, svomming og lengting etter aa komme seg ut paa det store, flotte hav. Hun ordnet tur for oss alle tre der vi svomte med skilpadder, holdt og koste med en hai og lekte sisten med Stingrays. Vi fikk ogsaa selskap av 2 ville delfiner som hoppet rundt baaten vaar. Kan vel ikke klage paa en finfin dag paa sjoen.
Vi fikk ogsaa oppleve lunsj paa San Pedro, der Karen holdt paa aa svi av fottene paa den varme bakken. Karen og Trine ruslet rundt i sine kjaere bikinier, vel og merke ikke like vanlig oppforsel her som i Paradis. San Pedro er nemlig en by som er rasistisk mot Chelas. Med baade negative og positive ord ropt etter oss passet det oss godt aa retunere til bolgane blaa og nok en gang til Paradis!
Ellers har Paradiset gikk oss alle tre noe aa tenke tilbake paa; vaar kjaere Frans grill <3, Trines kjaere storebrodre, Johannes ektemann, hummerspising, I and I , yanev, utslett, magesjau og blaatt hav saa langt aa se!
Ja, vi vil vende tilbake!
mandag 9. mai 2011
Semana Santa en Antigua!
Etter later dager rundt Lake Atitlan bestemte vi oss for aa reise ned til Antigua igjen. Vi var alle veldig spente. Hva ventet oss? Hva skulle skje i den hellige uke i Antigua?
Det som ventet oss var mennesker kledd i lilla drakter, titalls prosesjoner,teppebilder i gatene , og mer av alt Park Sentral som var proppet av gatemat og mennesker. Vi joinet parkidyllen i noen dager med stekt mais, sjokoladedyppet jordbaer, grillmat og heftige desserter.
Etter dager med boklesing, masse Santa og annet som horer paasken til, tok jeg og Karen en liten tur paa vift med Mexicofest og vaare nye venner! Kanskje ikke like hellig gjort av oss, men noen pils har vel aldri skadet noen , eller?
Det som ventet oss var mennesker kledd i lilla drakter, titalls prosesjoner,teppebilder i gatene , og mer av alt Park Sentral som var proppet av gatemat og mennesker. Vi joinet parkidyllen i noen dager med stekt mais, sjokoladedyppet jordbaer, grillmat og heftige desserter.
Etter dager med boklesing, masse Santa og annet som horer paasken til, tok jeg og Karen en liten tur paa vift med Mexicofest og vaare nye venner! Kanskje ikke like hellig gjort av oss, men noen pils har vel aldri skadet noen , eller?
søndag 1. mai 2011
Her og der i Latinoland!
Livet som backpacker har virkelig tatt en vri. I Mexico backpacket vi mye alene, men det skulle ikke mer til aa krysse grensa over til Guatemala for vi traff massevis av andre backpackere som skulle samme vei som oss. Vi dro til Antigua, bare for aa faa et mellomstopp for videre tur til Rio Dulce og Livingston!
Vent i spenning på neste innlegg fra Livingston og RIo dulce. Johanne vil gjesteblogge om disse noe spesielle dagene. Saa følg med ! I mellomtiden vil jeg og Karen gi dere litt mer hverdagskos fra Lake Atitlan og Semana Santa i Antigua ! Etter noen heftige dager i livingston,hvor Trine Lise slo hodet sitt ganske kraftig ble energimivået hennes redusert fra en aktiv 5-åring til besta på tur. Derfor ble de påfølgende ukene ganske chille og avslappende. Dette var en ganske bedagelig periode for både Karen og Johanne. selv om ingen av dem hadde en hjernerystelse, tok de stor utnytelse av TLs sykedager - vi snakker sympatisoving klokken 8! Lake Atitlan var helt perfekt for slitent backpackere. Med popcorn, gratis film, brownies, og masse kaffe koste vi oss i byene rundt innsjøen. Og vi gjorde flere girls night out, vel og merke med fokus paa gratis popcorn , et lite glass rødvin og et stort sjokoladekakestykke for to. -Virkelig romlemantisk! For mer enn kake, kaffe og popcorn gikk fristelsene nok en gang paa markedene, denne uke temmelig løpsk! Ikke bare kjøpte Karen og Trine hver sin hengekøye, men Trine kjøpe også seg en tromme! Heldigvis, i følge Ryan, var ikke tromme helt ubrukelig. Ryan er nemlig en eks-trommemaker. Så med fasinerte jenter rundt seg, på hotellrommet i Pana, satt en stykk Ryan å strammet tromma så lyden skulle bli bedre . Vi var alle enige om at makan til skills skal man lete lenge etter å finne ! Etter en fin uke rundt Atitlan dro vi videre til Antigua, for å gjøre oss klar til påskefering !
Vent i spenning på neste innlegg fra Livingston og RIo dulce. Johanne vil gjesteblogge om disse noe spesielle dagene. Saa følg med ! I mellomtiden vil jeg og Karen gi dere litt mer hverdagskos fra Lake Atitlan og Semana Santa i Antigua ! Etter noen heftige dager i livingston,hvor Trine Lise slo hodet sitt ganske kraftig ble energimivået hennes redusert fra en aktiv 5-åring til besta på tur. Derfor ble de påfølgende ukene ganske chille og avslappende. Dette var en ganske bedagelig periode for både Karen og Johanne. selv om ingen av dem hadde en hjernerystelse, tok de stor utnytelse av TLs sykedager - vi snakker sympatisoving klokken 8! Lake Atitlan var helt perfekt for slitent backpackere. Med popcorn, gratis film, brownies, og masse kaffe koste vi oss i byene rundt innsjøen. Og vi gjorde flere girls night out, vel og merke med fokus paa gratis popcorn , et lite glass rødvin og et stort sjokoladekakestykke for to. -Virkelig romlemantisk! For mer enn kake, kaffe og popcorn gikk fristelsene nok en gang paa markedene, denne uke temmelig løpsk! Ikke bare kjøpte Karen og Trine hver sin hengekøye, men Trine kjøpe også seg en tromme! Heldigvis, i følge Ryan, var ikke tromme helt ubrukelig. Ryan er nemlig en eks-trommemaker. Så med fasinerte jenter rundt seg, på hotellrommet i Pana, satt en stykk Ryan å strammet tromma så lyden skulle bli bedre . Vi var alle enige om at makan til skills skal man lete lenge etter å finne ! Etter en fin uke rundt Atitlan dro vi videre til Antigua, for å gjøre oss klar til påskefering !
fredag 15. april 2011
Mas Mexico
Mexico har bydd paa mer enn Veracruz og Xilitla. Vi har blant annet besokt Palanque ruinene, brukt massevis av timer paa buss, vaert innom Casa Azul i Ciudad Mexico, Nasjonal antropologiske museum i MC, Teatochan, Og ikke minst Cafe museum cafe i San Cristobal de las casas!
San Cristobal de las casas er fantastisk! Byen i seg selv tilbyr natteliv, kaffeshapper overalt, utrolig mange bra spisesteder, hengesteder og muligheter. Vi brukte mye tid paa noen av byens cafeer, smakte byens kjente kaffe; cafe oja! Vi sov siesta, drakk ferskpressa juice, og ikke minst SHOPPET! Vi har i grunn vaert litt gale i latinoland.. og mer skal det bli..
Vi dro ut til San Juan, der menneskene er spesielt religiose, der kirkegulvet er dekket av gress og menneskene gaar rundt i saueskinn.
Vi bestemte oss for aa prove lykken paa hesteryggen, og sannelig galoperte vi ikke halveturen hen til San Juan. Hestene provde vel aa toffe seg, baade for hverandre og for oss. Vi derimot synes til tider det gikk litt for fort, og haapet at hestene heller ville gaa i bedagelig sondagsrytme.. Saann kan det sannelig gaa, for aa si det sann, vi merket det paa hele kroppen i noen dager etterpa.
Vi takket for oss til Mexico, og satte kursen mot neste gobit; nemlig Guatemala!
San Cristobal de las casas er fantastisk! Byen i seg selv tilbyr natteliv, kaffeshapper overalt, utrolig mange bra spisesteder, hengesteder og muligheter. Vi brukte mye tid paa noen av byens cafeer, smakte byens kjente kaffe; cafe oja! Vi sov siesta, drakk ferskpressa juice, og ikke minst SHOPPET! Vi har i grunn vaert litt gale i latinoland.. og mer skal det bli..
Vi dro ut til San Juan, der menneskene er spesielt religiose, der kirkegulvet er dekket av gress og menneskene gaar rundt i saueskinn.
Vi bestemte oss for aa prove lykken paa hesteryggen, og sannelig galoperte vi ikke halveturen hen til San Juan. Hestene provde vel aa toffe seg, baade for hverandre og for oss. Vi derimot synes til tider det gikk litt for fort, og haapet at hestene heller ville gaa i bedagelig sondagsrytme.. Saann kan det sannelig gaa, for aa si det sann, vi merket det paa hele kroppen i noen dager etterpa.
Vi takket for oss til Mexico, og satte kursen mot neste gobit; nemlig Guatemala!
Salsashaking og kaffehimmel i Veracruz!
Vi dro videre til Veracruz. Veracruz er en kystby, en havneby som lever av shipping og dens ansikt utav forteller det samme. Cafeer som er saa personlige at hver og en av dem har sin egen historie, nattklubber som er fulle av lokale, fulle av corana og fulle av livemusikk med latinskerytmer, markeder langs hele pollen og musikanter som spiller opp til fest baade paa dag og paa kveld. Veracruz i sitt ess, med en helt unik sjarme! Jeg storkoste meg i Veracruz!
Vi ble i Veracruz i 3 dager, paa et koselig hostell som laa noen kvartaler unna Zocalo. Vi var ute aa spiste paa kveldstid, drakk pils til lunsj paa dagstid, og jeg shaket til salsa til morgenskvist. Spansken ble pratet, sjakk ble spilt paa gatene, vi drakk kaffe dagen lang, og vi fikk blomster av noen random menn paa dagstid. Vi vil nok aldri glemme Veracruz!
Vi ble i Veracruz i 3 dager, paa et koselig hostell som laa noen kvartaler unna Zocalo. Vi var ute aa spiste paa kveldstid, drakk pils til lunsj paa dagstid, og jeg shaket til salsa til morgenskvist. Spansken ble pratet, sjakk ble spilt paa gatene, vi drakk kaffe dagen lang, og vi fikk blomster av noen random menn paa dagstid. Vi vil nok aldri glemme Veracruz!
fredag 8. april 2011
Syre, Sirkus og Surrealistisk i Nydelige Xilitla!
Xilitla befinner seg, etter aa virkelig a ha kjent det paa kroppen, ca 12 timer unna Mexico city. Eller? I vaart tilfelle gjorde det hvertfall det. Etter 2 lange bussturer, inn og ut med skifting av baggasje, Min "gode" spanskkunnskap, en stykk stjelt veske, 2 timer inn i jungelen med taxi om natta, og ytterlige 15 minutter aa gaa inni jungelen med lommelykt og bjeff i bakgrunnen, -Der ligger Xilitla!
Vi ankom et spesielt, men virkelig forseggjort hostel, der vi levde som "innfodte" i saakalte Tipier! Dagene flyr ikke akkurat i Xilitla. Som resten av latinamerika, er ogsaa Xilitla preget av mañana, mañana, alltsaa alt gaar i "Xilitlatid", mao tregt!
Saa hva gjor man i Xilitla? Hovedattraksjonen er nydelige Las Pozas, en surrealistisk hage som er oppbygd som et eventyrland. En god blanding av Narnia og Riverdale.
Vi fikk ogsaa tips om en mer lokal hemmelighet; et nydelig lite sted der man kunne bade i foss og elvekupler.
VI besokte den lokale cafen, spise verdens beste hjemmelaget is ( med jordbaer, mango og sjokolade. yummi!), vi stresset med aa ringe og maile forsikringsselskap pga stjelt veske, og jentene hadde spanskkurs inni tipien, mens jeg dro med de lokale hostelsjefene paa nattevandring i den surrealistiske hagen, der vi ogsaa provde den nye labyrinten og drakk rodvin!
Saa kom endelig lordag, hostelsjefen hadde snakket mye om denne kvelden. Det skulle komme svenske musikere til Xilitla, hvem kunne det vaere? Hvilke kjendiser? ... I stedet for var det noe helt annet som ventet oss. Bilene rulte inn, musikken ble satt opp paa full styrke, sjongleringsballer datt ut av bilen, og tau ble hengt opp mitt i jungelen..
Og det ble desto verre. Ikke bare begynte folk aa stjele pilsen til Karen, royke hasj og andre planter, bruke syre, piller og hvem vet hva? Men de begynte aa rocke med rockering, gaa i bro, gaa paa hender og klatre opp i tauet de hadde hengt opp, vi var alle enige om at makan til sirkus hadde vi ikke sett paa lenge. Syresirkuset holdt aapent hele natten, men vi takket for oss i 11tiden, det var virkelig nok!
Etter en forferdelig natt, med mennesker komme inn og ut av Tipen vaar, elektronikaen paa full guffe hele natten, og bortevekk mennesker som ikke visste tid eller sted, dro vi fra nydelig Xilitla til et mer rolig og normalisert sted; veracruz!
Vi ankom et spesielt, men virkelig forseggjort hostel, der vi levde som "innfodte" i saakalte Tipier! Dagene flyr ikke akkurat i Xilitla. Som resten av latinamerika, er ogsaa Xilitla preget av mañana, mañana, alltsaa alt gaar i "Xilitlatid", mao tregt!
Saa hva gjor man i Xilitla? Hovedattraksjonen er nydelige Las Pozas, en surrealistisk hage som er oppbygd som et eventyrland. En god blanding av Narnia og Riverdale.
Vi fikk ogsaa tips om en mer lokal hemmelighet; et nydelig lite sted der man kunne bade i foss og elvekupler.
VI besokte den lokale cafen, spise verdens beste hjemmelaget is ( med jordbaer, mango og sjokolade. yummi!), vi stresset med aa ringe og maile forsikringsselskap pga stjelt veske, og jentene hadde spanskkurs inni tipien, mens jeg dro med de lokale hostelsjefene paa nattevandring i den surrealistiske hagen, der vi ogsaa provde den nye labyrinten og drakk rodvin!
Saa kom endelig lordag, hostelsjefen hadde snakket mye om denne kvelden. Det skulle komme svenske musikere til Xilitla, hvem kunne det vaere? Hvilke kjendiser? ... I stedet for var det noe helt annet som ventet oss. Bilene rulte inn, musikken ble satt opp paa full styrke, sjongleringsballer datt ut av bilen, og tau ble hengt opp mitt i jungelen..
Og det ble desto verre. Ikke bare begynte folk aa stjele pilsen til Karen, royke hasj og andre planter, bruke syre, piller og hvem vet hva? Men de begynte aa rocke med rockering, gaa i bro, gaa paa hender og klatre opp i tauet de hadde hengt opp, vi var alle enige om at makan til sirkus hadde vi ikke sett paa lenge. Syresirkuset holdt aapent hele natten, men vi takket for oss i 11tiden, det var virkelig nok!
Etter en forferdelig natt, med mennesker komme inn og ut av Tipen vaar, elektronikaen paa full guffe hele natten, og bortevekk mennesker som ikke visste tid eller sted, dro vi fra nydelig Xilitla til et mer rolig og normalisert sted; veracruz!
søndag 27. mars 2011
NZ- You gotta live a little!
Ukene flyr her som backpacker, og tiden til aa blogge har i det siste ikke strukket til . Jeg prover aa mase paa Karen, men hun har ikke faatt skrivegloden over seg enda,saa det blir nok mest meg som blogger for oss alle tre.
New Zealand er et helt unikt land, med vulkaner saa langt oyet kan se fra Auckland, gronne enger og massevis av skog og aakre. De fleste av menneskene i NZ bor i byene, noe vi fant rart siden de meste av produksjonen i landet er preget av jordbruk, sauer, kuer og annet gaardbruk. Likevel er det byene som drar folk, og det blir desto mer flerkulturelt som tiden gaar.
Auckland er aa blir en god mix av asia, europa, usa og sitt eget preg av NZ. Folk har siden den dagen vi har nevt Auckland fortalt oss at byen ikke var noe spesiell, kun en by, nada mas! Men vi fant byen svaert interessant! Vi bodde hos vaar kjaere Renae( En av de vi ble kjent med i India). Vi besokte en av de eldste vulkanene i omraadet, der vi fikk oversikt over hele Auckland. Vi kjorte opp paa en vulkan til der vi fra bykjernen kunne se 360 grader. Vi gikk paa vindusshopping, spiste masse gos is og saa en av NZ siste filmer BOY. Livet var herlig i Auckland, en by jeg selv kunne tenkt meg aa besoke igjen, og en by som faar meg til aa se hvor flerkulturell verden begynner aa bli. Eso me gusta mucho!
Videre byr NZ paa masservis av bra oplevelser. Vi besokte Maorikulturen i Roterua, med cultureevening, der dans, sang og Hangi stod paa programmet.
Vi raftet i Whiterafting, samt blackrafting! ( vanlig, og inni en graatte!)
Vi besokte en av mange tunneler, der vi maatte selv komme oss ut uten lommelykt.
DE gale sostrene Hortemo hoppet i Fallskjerm
Jeg fikk en ting for Wicked smoothies
Vi baadet i varme kilder . Og vi vasset i Hot water Beach.
Alt i alt er NZ et eventyr! Utfordringer, hoy puls og opplevelser vi sent vil glemme!
New Zealand er et helt unikt land, med vulkaner saa langt oyet kan se fra Auckland, gronne enger og massevis av skog og aakre. De fleste av menneskene i NZ bor i byene, noe vi fant rart siden de meste av produksjonen i landet er preget av jordbruk, sauer, kuer og annet gaardbruk. Likevel er det byene som drar folk, og det blir desto mer flerkulturelt som tiden gaar.
Auckland er aa blir en god mix av asia, europa, usa og sitt eget preg av NZ. Folk har siden den dagen vi har nevt Auckland fortalt oss at byen ikke var noe spesiell, kun en by, nada mas! Men vi fant byen svaert interessant! Vi bodde hos vaar kjaere Renae( En av de vi ble kjent med i India). Vi besokte en av de eldste vulkanene i omraadet, der vi fikk oversikt over hele Auckland. Vi kjorte opp paa en vulkan til der vi fra bykjernen kunne se 360 grader. Vi gikk paa vindusshopping, spiste masse gos is og saa en av NZ siste filmer BOY. Livet var herlig i Auckland, en by jeg selv kunne tenkt meg aa besoke igjen, og en by som faar meg til aa se hvor flerkulturell verden begynner aa bli. Eso me gusta mucho!
Videre byr NZ paa masservis av bra oplevelser. Vi besokte Maorikulturen i Roterua, med cultureevening, der dans, sang og Hangi stod paa programmet.
Vi raftet i Whiterafting, samt blackrafting! ( vanlig, og inni en graatte!)
Vi besokte en av mange tunneler, der vi maatte selv komme oss ut uten lommelykt.
DE gale sostrene Hortemo hoppet i Fallskjerm
Jeg fikk en ting for Wicked smoothies
Vi baadet i varme kilder . Og vi vasset i Hot water Beach.
Alt i alt er NZ et eventyr! Utfordringer, hoy puls og opplevelser vi sent vil glemme!
fredag 4. mars 2011
A pot of gold, please?
I Australia er det kulturen temmelig chill! Og en stor del av kulturen er aa drikke pils med vennene dine. Folk moter opp aa drikker pils paa ulike puber, utesteder, paa hosteller og paa stranda. Saa olkulturen er temmelig hoy i Australia. Ikke bare handler det om aa drikke olen, men ogsaa hvilken du drikker, hvordan du drikker den, og hvordan du bestiller den.
Man blir i vennegjengen stemplet om man ikke betaler for neste runde, eller om en venn mener du skylder han en pils for noe du har gjort, sagt eller fordi han ikke selv vil betale! De ulike delene av landet avgjor hvordan man bestiller pilsen sin, og ogsaa hvoedan man behandler den! Saa i Queensland, der vi har brukt mest av tiden varr ville vi ofte spurt : May I have a pot of gold, please? Og i retur ville vi faatt en halvliter med xxxx Gold!
Australia har ikke bare bydd paa olkultur, men ogsaa vinkultur! Jeg og Johanne dro avgaarde til Hunter Valley, et vindistrikt utenfor Newcastle! Vi besokte 6 ulike vingaarder, og fikk smake paa ulike typer av Rod, hvit, rose, dessert og portvin! En utrolig morro dag som var preget av veldig god vin, hyggelige ozzyer og en liten spot av ville kenguruer! En veldig fin dag!
Ikke bare har Australia gitt oss pils og vin, men utrolige opplevelser med dyr! Koalaer, kenguruer, Flaggermus, slanger, store fugler, edderkopper, skilpadder, delfin og hauevis med fisk.. Ikke alle kan vi skrype paa oss at vi har sett ville, men i hvertfall noen! Saa vi er temmelig fornoyde!
Man blir i vennegjengen stemplet om man ikke betaler for neste runde, eller om en venn mener du skylder han en pils for noe du har gjort, sagt eller fordi han ikke selv vil betale! De ulike delene av landet avgjor hvordan man bestiller pilsen sin, og ogsaa hvoedan man behandler den! Saa i Queensland, der vi har brukt mest av tiden varr ville vi ofte spurt : May I have a pot of gold, please? Og i retur ville vi faatt en halvliter med xxxx Gold!
Australia har ikke bare bydd paa olkultur, men ogsaa vinkultur! Jeg og Johanne dro avgaarde til Hunter Valley, et vindistrikt utenfor Newcastle! Vi besokte 6 ulike vingaarder, og fikk smake paa ulike typer av Rod, hvit, rose, dessert og portvin! En utrolig morro dag som var preget av veldig god vin, hyggelige ozzyer og en liten spot av ville kenguruer! En veldig fin dag!
Ikke bare har Australia gitt oss pils og vin, men utrolige opplevelser med dyr! Koalaer, kenguruer, Flaggermus, slanger, store fugler, edderkopper, skilpadder, delfin og hauevis med fisk.. Ikke alle kan vi skrype paa oss at vi har sett ville, men i hvertfall noen! Saa vi er temmelig fornoyde!
mandag 28. februar 2011
Into the sea!
Det har gaatt dager og uker siden sist innlegg. Vi beklager saa mye, men det er ikke bare bare aa vaere flittig backpacker!
Fra Paradis har dagen blitt desto bedre. Vi har opplevd Nydelige Noosa, en strandperle av de sjeldne som igger i ett med en nydelig nasjonalpark. Her bodde vi som Jane og Tarzan, i en hytte som grenset til regnskogen. Vi folte oss som jungelkvinner!
Vi stoppet i Brisbane for dette en natt, pga omgjorte planer. Planen fra naa var aa utforske Whitsundays, med en 3dagers seiltur med snorkling. Saa hit dro vi. Destinasjon Airlie Beach, med baat ut til Whitsundays!
Whitsundays er alt i alt 74 oyer sammen som utgjore store deler av baade sordelen Greet Berrier Reef, strender og andre sjoperler. Vi besokte 5 ulike plasser, med pga vaeret klarte vi ikke aa naa Greet Berrier, Men vi fikk sett masse likevel!
Dag 1: Karen og jeg fikk vaar forste erfaring med aa dykke. Vi strevet litt i begynnelsen, men naar det virkelig gjalt glemte vi tid og sted og bare koste oss med alt av rev og fisk vi kunne se. Dag 1 ble ogsaa brukt til masse snorkling!!!
Dag 2: Johanne ble desverre veldig syk, men vi snorklet en hel del alle sammen. Saa desto mere fisk. Det var endelig sol paa baaten, saa her ble det solingstid og daffing. Vi saa en delfin paa kvelden helt naere baaten, og vi koste oss med nye bekjente.
Dag 3: Nok et snorklingsted. Her var det ogsaa masse ulik fisk, men det var ogsaa skilpadder. Jeg og karen oppdaget 2 av dem paa ulike steder, saa det kan vaere det var totalt 4, hvem vet? kult var det hvertfall!
Whitsundays har gitt oss masse, og det var en helt unik opplevelse, som jeg sent vil glemme!
Likevel klarte ikke jeg aa laa Great Berrier Reef ligge, jeg maatte vite hvordan det var! - Og det var fantastisk!
Jeg tok paa bikini og hang meg paa to andre roomieser fra rommet vaart og dro paa dagstur til revet! Vi stoppet 2 ulike plasser, og vi saa fisk i alle verdens farger. Strommen var temmelig sterk uti havgapet, saa jeg og hundrevis av fisk ble slengt tilbake mot baaten og naermere havoverflaten. Det var en sinnsyk opplevelse aa faa vaere blant fiskene i en slik setting, jeg folte meg nesten som en fisk selv, eller kanskje enda mer som Ariel!
Fiskene her var desto storre enn i Whitsundays, det var titalls mer og titalls ulike! Saa jeg er utrolig glad jeg fikk sett alt! Jeg fikk ogsaa se noe sinnsyk store paa over meteren! det var ogsaa utrolig!
Alt i alt har Australia gitt meg masse opplevelser i vann og paa land, og jeg foler meg utrolig heldig som har fatt oppleve det denne delen av Australia har aa by paa!
I dag pakker vi sekken og gjor oss klar for nok et eventyr! New Zealand, here we come!
Fra Paradis har dagen blitt desto bedre. Vi har opplevd Nydelige Noosa, en strandperle av de sjeldne som igger i ett med en nydelig nasjonalpark. Her bodde vi som Jane og Tarzan, i en hytte som grenset til regnskogen. Vi folte oss som jungelkvinner!
Vi stoppet i Brisbane for dette en natt, pga omgjorte planer. Planen fra naa var aa utforske Whitsundays, med en 3dagers seiltur med snorkling. Saa hit dro vi. Destinasjon Airlie Beach, med baat ut til Whitsundays!
Whitsundays er alt i alt 74 oyer sammen som utgjore store deler av baade sordelen Greet Berrier Reef, strender og andre sjoperler. Vi besokte 5 ulike plasser, med pga vaeret klarte vi ikke aa naa Greet Berrier, Men vi fikk sett masse likevel!
Dag 1: Karen og jeg fikk vaar forste erfaring med aa dykke. Vi strevet litt i begynnelsen, men naar det virkelig gjalt glemte vi tid og sted og bare koste oss med alt av rev og fisk vi kunne se. Dag 1 ble ogsaa brukt til masse snorkling!!!
Dag 2: Johanne ble desverre veldig syk, men vi snorklet en hel del alle sammen. Saa desto mere fisk. Det var endelig sol paa baaten, saa her ble det solingstid og daffing. Vi saa en delfin paa kvelden helt naere baaten, og vi koste oss med nye bekjente.
Dag 3: Nok et snorklingsted. Her var det ogsaa masse ulik fisk, men det var ogsaa skilpadder. Jeg og karen oppdaget 2 av dem paa ulike steder, saa det kan vaere det var totalt 4, hvem vet? kult var det hvertfall!
Whitsundays har gitt oss masse, og det var en helt unik opplevelse, som jeg sent vil glemme!
Likevel klarte ikke jeg aa laa Great Berrier Reef ligge, jeg maatte vite hvordan det var! - Og det var fantastisk!
Jeg tok paa bikini og hang meg paa to andre roomieser fra rommet vaart og dro paa dagstur til revet! Vi stoppet 2 ulike plasser, og vi saa fisk i alle verdens farger. Strommen var temmelig sterk uti havgapet, saa jeg og hundrevis av fisk ble slengt tilbake mot baaten og naermere havoverflaten. Det var en sinnsyk opplevelse aa faa vaere blant fiskene i en slik setting, jeg folte meg nesten som en fisk selv, eller kanskje enda mer som Ariel!
Fiskene her var desto storre enn i Whitsundays, det var titalls mer og titalls ulike! Saa jeg er utrolig glad jeg fikk sett alt! Jeg fikk ogsaa se noe sinnsyk store paa over meteren! det var ogsaa utrolig!
Alt i alt har Australia gitt meg masse opplevelser i vann og paa land, og jeg foler meg utrolig heldig som har fatt oppleve det denne delen av Australia har aa by paa!
I dag pakker vi sekken og gjor oss klar for nok et eventyr! New Zealand, here we come!
onsdag 16. februar 2011
Cowboyhatt, glowstick, hawaiikrans og spansk!
Vi befinner oss naa i Surfers Paradise. De innfodte kaller det Surfers, jeg vil kalle det paradis!
Her er det massevis av smaa kaffesteder, gatekjokken, butikker og isplasser. Strandlinjen ligger langs hele Gold Coast, noe som utgjor at de fleste hostellene har toppen 2 minutter aa gaa til stranda, da ogsaa inkludert vaart. Vi har vaert her i totalt 5 dager, saa hva har vi gjort? Vi har opplevd vaar andre pub-crawl i Australia. Partystemningen vaar paa hoyt gir, vi ble hentet med partybuss ( type russestil), vi ble mott av massevis av glade mennesker med cowboyhatt, hawaiikrans og glowstick, og vi ble mott med musikk som blant annet ABBA. Dette kunne ikke bli annet en en bra kveld. Karen og jeg shaket med og uten cowboyhatt, og koste oss masse med de nye bekjente!
Videre har dagene i Surfers bydd paa mye strandliv. Vi har faatt provd ut bodyboards paa de store bolgene.Utrolig morsomt! Vi har gaatt kveldsturer paa stranden og dromt oss vekk til bolgeskvulp og rolig vind. Johanne har laget vaart forste varme hjemmelaget maaltid her: herlige hamburgere. De var sinnsykt gode!! Vi har i tillegg faatt dilla paa iskaffe her i Australia, vaert paa Hungry Jacks ( same same Burgerking) og hatt late dager med boklesning og jobbsokning.
Jeg og Johanne oppsokte danselivet i Paradis en dag til. Denne kvelden bydde kvelden paa mer praktisering av spansk, noe som jeg alltid synes er supergoy. Vi danset, spilte billjard, og hadde en superkveld ute med nye venner. Jeg haaper at Alvaro kan gi oss noe god tips om Mexico city!
I dag forlater vi strandlivet paa leting etter en annen del av Australia, nemlig snorkling i revet. Vi gleder oss masse til aa undersoke det krystallklare vannet, og for aa kunne se de nydelige fargene det har aa by paa.
Her er det massevis av smaa kaffesteder, gatekjokken, butikker og isplasser. Strandlinjen ligger langs hele Gold Coast, noe som utgjor at de fleste hostellene har toppen 2 minutter aa gaa til stranda, da ogsaa inkludert vaart. Vi har vaert her i totalt 5 dager, saa hva har vi gjort? Vi har opplevd vaar andre pub-crawl i Australia. Partystemningen vaar paa hoyt gir, vi ble hentet med partybuss ( type russestil), vi ble mott av massevis av glade mennesker med cowboyhatt, hawaiikrans og glowstick, og vi ble mott med musikk som blant annet ABBA. Dette kunne ikke bli annet en en bra kveld. Karen og jeg shaket med og uten cowboyhatt, og koste oss masse med de nye bekjente!
Videre har dagene i Surfers bydd paa mye strandliv. Vi har faatt provd ut bodyboards paa de store bolgene.Utrolig morsomt! Vi har gaatt kveldsturer paa stranden og dromt oss vekk til bolgeskvulp og rolig vind. Johanne har laget vaart forste varme hjemmelaget maaltid her: herlige hamburgere. De var sinnsykt gode!! Vi har i tillegg faatt dilla paa iskaffe her i Australia, vaert paa Hungry Jacks ( same same Burgerking) og hatt late dager med boklesning og jobbsokning.
Jeg og Johanne oppsokte danselivet i Paradis en dag til. Denne kvelden bydde kvelden paa mer praktisering av spansk, noe som jeg alltid synes er supergoy. Vi danset, spilte billjard, og hadde en superkveld ute med nye venner. Jeg haaper at Alvaro kan gi oss noe god tips om Mexico city!
I dag forlater vi strandlivet paa leting etter en annen del av Australia, nemlig snorkling i revet. Vi gleder oss masse til aa undersoke det krystallklare vannet, og for aa kunne se de nydelige fargene det har aa by paa.
lørdag 5. februar 2011
Australia: Lets go to the beach!
Vi har vaert i Australia nesten en uke. Dagene flyr her i sola. Vi ankom Sydney til et hostell som var overbooket, men med vaare gode kunnskaper i aa finne et hostell i nabolaget ordnet dette seg glatt. Johanne derimot bodde paa det mer kule hostellet der alle de andre backpackerene bodde, vel og merke for en litt droyere pengesum.
Gjerrige Karen og meg tok til takke med et shabby dorm, med en rar Ire og et ukjent vesen. Heldigvis for oss hadde Johanne faatt kontakt med en moring. Vi hang med moringen hele kvelden og dro ut paa deres hostell, samt en liten tur paa en av de lokale pubene. Tips til alle over 18 aar : i Australia har sandbotter faatt en annen betydning!
Sydney har vel og merke mer aa by paa en sprudlevann. For eksempel kan man besoke det kjente operabygget og broen. Man kan dra ut til Harbour, besoke parker og selvfolgelig noen av de mest kjente strandene. Vi besokte Bondi beach, der baade Karen og Johanne fikk flashback til Home and Away, og der vi badet, saa paa surfing og ble brent for forste gang... aiaiai, sola i Australia er ikke til aa tulle med!
Gjerrige Karen og meg tok til takke med et shabby dorm, med en rar Ire og et ukjent vesen. Heldigvis for oss hadde Johanne faatt kontakt med en moring. Vi hang med moringen hele kvelden og dro ut paa deres hostell, samt en liten tur paa en av de lokale pubene. Tips til alle over 18 aar : i Australia har sandbotter faatt en annen betydning!
Sydney har vel og merke mer aa by paa en sprudlevann. For eksempel kan man besoke det kjente operabygget og broen. Man kan dra ut til Harbour, besoke parker og selvfolgelig noen av de mest kjente strandene. Vi besokte Bondi beach, der baade Karen og Johanne fikk flashback til Home and Away, og der vi badet, saa paa surfing og ble brent for forste gang... aiaiai, sola i Australia er ikke til aa tulle med!
torsdag 3. februar 2011
Same same , but different
Trine Lise og jeg, gjerrige som vi er blitt etter lang tid paa tur, skal jo ikke bruke saa mange penger. Derfor saa fant vi paa noe saa smart som aa ha vaar egen lille "spadag" paa stranden i Nha Trang, mens ALLE andre dro paa skikkelig gjormespa. Vi handla inn neglelakk,neglfil og sminkefjerner, og hadde store planer om aa vaske beina vaare i shampoo paa stranden.Som dere sikkert til naa har skjont saa var dette kanskje ikke den beste oppskriften paa en "spadag" paa stranden. For det forste saa oppdaget vi da vi kom til stranden at vi hadde glemt shampooen, for det andre saa ble vi sokkblaute av bolgene som slo innover, og for det tredje hadde vi jo selvfolgelig ikke tenkt paa all sanden vi var ommgitt av med tanke paa at vi skulle lakke neglene vaare...
Men men, vi satt oss ned, skylte fottene vaare med flaskevann og begynte paa denne utrolige ikke-gjennomtenkte ideen. Vi tok beina forst, og endte om med et ganske amatormessig resultat. Naar jeg var paa vei til aa lakke hendene til Trine Lise, saa kom det en fruktselger forbi (se bilde i forrige blogginnslag) og provde aa selge oss frukt. Naar hunsaa det ufattlige daarlige manikyr/pedikyr-greiene vi holdt paa med, hadde hun tydeligvis ikke samvittighet til aa la oss fortsette. De er veldig kjente for manikyr/pedikyr i Vietnam, saa dette er noe sikker jenter laerer fra barnsalder paa lik linje som aa lage mat. Hun gjorde en VELDIG bra jobb med neglene til Trine Lise, saa vi kjopte en fruktsalat som takk for hjelpen. Det visste seg jo til vaar store skuffelse at "fruktsalaten" kun var mango, banan og dragonfruit kuttet i to.
Etter Nha Trang reiste vi videre til et sted (vet ikke om enn kan kalle det en by) som het Muine, som ligger langs kysten. Der var det supervarmt og de vakreste strendene vi noensinne hadde sett. Understreker sett, for vi fikk ikke gleden av aa besoke den. Det viste seg jo selvfolgelig naar vi kom dit at eneste muligheten aa komme til stranden var aa booke seg inn paa svindyre beach resorts...
Acha, saa vi endte opp med aa leie sykkel aa sykle fram og tilbake langs kystlinjen uten utsikt til pga beach resortene. Dag to stod vi opp ganske tidlig , for da hadde vi leid scootere med sjaafor som skulle kjore oss rundt i omraadet til de stedene det tydeligvis var vaert aa besoke. Forste stopp var en "fiskelandsby" der vi stoppet i to min for aa ta bilder av noen baater. Neste distanse var ganske lang (eller virket i allefall saann siden vi satt bakpaa) til en wannebee orken paa storrelse med nygaardsparken. Der mannet Trine Lise seg opp til aa prove seg paa akeskliding ned sanddynene, og som etter forste forsok viste seg til aa vaere en ganske saktegaande opplevelse, men goy var det alsaa!
Etter Moine satte vi snuten mot siste stoppested paa vaar Vietnamreise, Saigon. Der booket vi oss inn paa forste og beste Guesthouse, noe som viste seg aa vaere midt i smoroye av andre backpackersteder. Vi rundet hjornet for aa spise en sein, men etterlengtet middag, og der saa vi en av vaare venner. Midt i Saigon, paa en random gate. Vennen vaar og vennen hans joinet oss for middag og vi planlagg aa motes neste dag for en skikkelig turistdag...
Turistdagen innholdt et besok til Vietnams krigsmuseum, markedshallen i byen, blomsterutstillingspark i forbindelse med TET (kinesisk nyttaar) som innholdt sommerfuglpark, blomsterutstillinger og karuseller. Videre dro vi innom en indisk resturant, bare for aa oppleve et reunion med masala te, saa avsluttet vi kvelden paa en VELDIG lokal resturant der menyen ikke var paa engelsk for aa si det saann. Etter mye miming og peking fikk vi alle mat og drikke, og laerte i lope av kvelden aa skaale og drikke paa rektig vietamesisk vis. En perfekt avsluttning paa en veldig fin tur gjennom Vietnam! Alt i alt er Vietnam, same same, but different!
Men men, vi satt oss ned, skylte fottene vaare med flaskevann og begynte paa denne utrolige ikke-gjennomtenkte ideen. Vi tok beina forst, og endte om med et ganske amatormessig resultat. Naar jeg var paa vei til aa lakke hendene til Trine Lise, saa kom det en fruktselger forbi (se bilde i forrige blogginnslag) og provde aa selge oss frukt. Naar hunsaa det ufattlige daarlige manikyr/pedikyr-greiene vi holdt paa med, hadde hun tydeligvis ikke samvittighet til aa la oss fortsette. De er veldig kjente for manikyr/pedikyr i Vietnam, saa dette er noe sikker jenter laerer fra barnsalder paa lik linje som aa lage mat. Hun gjorde en VELDIG bra jobb med neglene til Trine Lise, saa vi kjopte en fruktsalat som takk for hjelpen. Det visste seg jo til vaar store skuffelse at "fruktsalaten" kun var mango, banan og dragonfruit kuttet i to.
Etter Nha Trang reiste vi videre til et sted (vet ikke om enn kan kalle det en by) som het Muine, som ligger langs kysten. Der var det supervarmt og de vakreste strendene vi noensinne hadde sett. Understreker sett, for vi fikk ikke gleden av aa besoke den. Det viste seg jo selvfolgelig naar vi kom dit at eneste muligheten aa komme til stranden var aa booke seg inn paa svindyre beach resorts...
Acha, saa vi endte opp med aa leie sykkel aa sykle fram og tilbake langs kystlinjen uten utsikt til pga beach resortene. Dag to stod vi opp ganske tidlig , for da hadde vi leid scootere med sjaafor som skulle kjore oss rundt i omraadet til de stedene det tydeligvis var vaert aa besoke. Forste stopp var en "fiskelandsby" der vi stoppet i to min for aa ta bilder av noen baater. Neste distanse var ganske lang (eller virket i allefall saann siden vi satt bakpaa) til en wannebee orken paa storrelse med nygaardsparken. Der mannet Trine Lise seg opp til aa prove seg paa akeskliding ned sanddynene, og som etter forste forsok viste seg til aa vaere en ganske saktegaande opplevelse, men goy var det alsaa!
Etter Moine satte vi snuten mot siste stoppested paa vaar Vietnamreise, Saigon. Der booket vi oss inn paa forste og beste Guesthouse, noe som viste seg aa vaere midt i smoroye av andre backpackersteder. Vi rundet hjornet for aa spise en sein, men etterlengtet middag, og der saa vi en av vaare venner. Midt i Saigon, paa en random gate. Vennen vaar og vennen hans joinet oss for middag og vi planlagg aa motes neste dag for en skikkelig turistdag...
Turistdagen innholdt et besok til Vietnams krigsmuseum, markedshallen i byen, blomsterutstillingspark i forbindelse med TET (kinesisk nyttaar) som innholdt sommerfuglpark, blomsterutstillinger og karuseller. Videre dro vi innom en indisk resturant, bare for aa oppleve et reunion med masala te, saa avsluttet vi kvelden paa en VELDIG lokal resturant der menyen ikke var paa engelsk for aa si det saann. Etter mye miming og peking fikk vi alle mat og drikke, og laerte i lope av kvelden aa skaale og drikke paa rektig vietamesisk vis. En perfekt avsluttning paa en veldig fin tur gjennom Vietnam! Alt i alt er Vietnam, same same, but different!
torsdag 27. januar 2011
Vietnam: see you later
Vietnam er og blir et land jeg sent vil glemme. Ikke fordi jeg synes det er ubeskrivelig, men fordi det har skjedd saa mye den siste droye uka at det blir vanskelig aa faa forklart her til dere.
Vi startet i Hanoi, med overskyet graat vaer. Der traff vi noentoffe tyske damer som vi hang med den kvelden, middag og ol paa gata. Vi delte rom med dem og traff dem igjen paa Halong bay. For vi forlot Hanoi fikk vi med oss de beromte vanndukkene, noe jeg satt veldig stor pris paa. Jeg synes det var toffe effekter og noe bra humor underveis.
Vi forlot Hanoi, og besokte Halong Bay. Noe overvudert etter min smak. Vakkert er det, men det var kaldt og det var lite paa programmet. Saa saann alt i alt en helt grei opplevelse. Vi koste oss likevel med sjomat og fisk, bra gronnsaker og ol, saa skal vel ikke klage selv om ikke temperaturen var paa sitt beste.
Vi har besokte Hue, en mer historisk by i Vietnam... Trodde vi.. Det som er igjen er mest ruiner og odelagte templer. Og de som ikke er odelagte er etter ny aargang. En litt skuffet Karen, og en litt lei megselv bestemte oss derfor aa dra ut, siden hue ikke var mer spennende enn som saa... Og der startet det beste med Vietnam for meg: hyggelige backpackere! Vi har truffet de samme backpackerene fra dag 1 i Vietnam, hele veien mot Sor.
Vi tok oss videre ned til Hoi An, en by som byr paa gatekultur, fult av markeder, masse turisme og hyggelige barer og resturanter. Vi hang med vaare nye venner og bokstavelig talt skrev NORWAY paa kartet. Eller rettere sagt Karen skrev det i taket. aiaiai, det skal bli hardt aa vaere norsk paa tur. For utenom god ol og god rodvin har Vietnam god mat. Spesielt er gatemat det beste du kan faa tak i . Alt av gronnsaker, kylling, ris og nuddler. Det blir hardt aa reise fra matriket Asia og til Australia..
Naa befinner vi oss i Nha Trang. Her er det chill, men overskyet. Vi har Vaert i Vinpearl: en god blanding av badeland i Bo, akvariet i Bergen og bittelitt Tysenfryd. Selv om aldersgrensa mest sannsynlig er 12 aar koste vi, og vaare tre nye venner, oss som barn paa julaften! Paa kvelden dro Jeg og Karen ut paa stranda, tok med oss take-away og en flaske Dalat-vin og bare slappet av i noen kveldstimer.
I dag er planen aa tilbringe dagen med vaar egen "spa-dag", med filing av negler, klipping, bodylotion, vannbad og bare tilbringe dagen paa stranden. Senere blir nok det en liten tur ut paa vift.
Vi kommer tilbake til dere med oppdatering av mer Vietnamskoy! Og ja, bilder kommer nok det ogsaa. Men naa skal jeg ut aa strande litt :)
Vi startet i Hanoi, med overskyet graat vaer. Der traff vi noentoffe tyske damer som vi hang med den kvelden, middag og ol paa gata. Vi delte rom med dem og traff dem igjen paa Halong bay. For vi forlot Hanoi fikk vi med oss de beromte vanndukkene, noe jeg satt veldig stor pris paa. Jeg synes det var toffe effekter og noe bra humor underveis.
Vi forlot Hanoi, og besokte Halong Bay. Noe overvudert etter min smak. Vakkert er det, men det var kaldt og det var lite paa programmet. Saa saann alt i alt en helt grei opplevelse. Vi koste oss likevel med sjomat og fisk, bra gronnsaker og ol, saa skal vel ikke klage selv om ikke temperaturen var paa sitt beste.
Vi har besokte Hue, en mer historisk by i Vietnam... Trodde vi.. Det som er igjen er mest ruiner og odelagte templer. Og de som ikke er odelagte er etter ny aargang. En litt skuffet Karen, og en litt lei megselv bestemte oss derfor aa dra ut, siden hue ikke var mer spennende enn som saa... Og der startet det beste med Vietnam for meg: hyggelige backpackere! Vi har truffet de samme backpackerene fra dag 1 i Vietnam, hele veien mot Sor.
Vi tok oss videre ned til Hoi An, en by som byr paa gatekultur, fult av markeder, masse turisme og hyggelige barer og resturanter. Vi hang med vaare nye venner og bokstavelig talt skrev NORWAY paa kartet. Eller rettere sagt Karen skrev det i taket. aiaiai, det skal bli hardt aa vaere norsk paa tur. For utenom god ol og god rodvin har Vietnam god mat. Spesielt er gatemat det beste du kan faa tak i . Alt av gronnsaker, kylling, ris og nuddler. Det blir hardt aa reise fra matriket Asia og til Australia..
Naa befinner vi oss i Nha Trang. Her er det chill, men overskyet. Vi har Vaert i Vinpearl: en god blanding av badeland i Bo, akvariet i Bergen og bittelitt Tysenfryd. Selv om aldersgrensa mest sannsynlig er 12 aar koste vi, og vaare tre nye venner, oss som barn paa julaften! Paa kvelden dro Jeg og Karen ut paa stranda, tok med oss take-away og en flaske Dalat-vin og bare slappet av i noen kveldstimer.
I dag er planen aa tilbringe dagen med vaar egen "spa-dag", med filing av negler, klipping, bodylotion, vannbad og bare tilbringe dagen paa stranden. Senere blir nok det en liten tur ut paa vift.
Vi kommer tilbake til dere med oppdatering av mer Vietnamskoy! Og ja, bilder kommer nok det ogsaa. Men naa skal jeg ut aa strande litt :)
tirsdag 25. januar 2011
Hva gjor backpackere uten facebook..??
Chi chau!
Vi befinner oss i Hoi An i Vietnam. Vi er paa nett, men uten facebook.. Nej, nej.. Achacha, dette er krise! Ikke bare er det massevis av ting som skjer hjemme vi ikke faar med oss, men folk vi har blitt kjent med paa veien har vi ogsaa lyst aa holde kontakt med. Vi overlever, men gleder oss veldig til aa kunne vaere online igjen!
Saa til alle dere fra oss, folg med her paa bloggen, logg inn paa skype, og hold oss oppdatert paa hva som skjer paa hjemmefronten! :)
mandag 24. januar 2011
Hong kong: parkliv og vaarstemning
I 15. etasje i et random markedssenter blant massevis av lokale butikker, hosteler og resturanter bodde jeg og Karen vaare 3 dager i Hong Kong.
Hong Kong er og blir en storby uten om det vanlige. Ikke bare er byen vanvittig bra organisert, noe som stakkers, norske backpackere setter stor pris paa, men byen er helt utrolig ren. Soppelbokser paa vaert hjorne, og stoppskilt paa hva som ikke er lov er med paa aa holde byen ren og pen for alle og en hver. Hong Kong har massevis av gratistilbud, templer, parker, hager og fritidstilbud til alle som maatte onske det.
Vi brukte mest tid paa aa besoke noen av byens titalls markerder, parker og tok en dagstur over til Central for aa faa et fugleperspektiv over byen. Vi besokte verdens lengst rulletrapp og en tur opp i "wannebe floibanen", til Hong Kongs stolthet, the Peak.
Vi har kost oss masse i Hong Kong, med fintfint vaarvaer og god turiststemning. Med Kartet i haanda til Karen foler jeg med hvertfall trygg. Saa til alle dere som er like rettningslose som meg, dropp kart og kompass paa tur, bare bring en Karen!
fredag 14. januar 2011
Just to make it a bit more interesting..
Det naermer seg avreise til neste destinasjon:Hong Kong. Vi er kjempespente paa hvordan dette kommer til aa bli, men forst er vi klar for aa dra med minifly over Himalayafjellene.
India, har som dere fikk se i et tideligere innlegg sine uforusete sider. Man vet aldri i India naar toget ditt skal komme, bare naar det er ment det skal vaere der. Sykkeltaxien er heller ikke like trygge i tid, men i motsatt virkning. DE kjorer som gale, med livet som innsats. Vi har i vaare naer doden oppleelser, likevel klart aa holde roen og humoret oppe. Med Aqua paa full guffe, er det around the world for alle penga. India er og blir moe helt spesielt for baade meg og Karen.
Kokkekurs i India.
Bortsett fra masse templer, Taj Mahal og andre mahaler, gale sykkeltaxi-menn, 8timers forsene tog, har Indias gater mye aa by paa. Alle byene vi har besokt har vaert ulike hverandre, og alle har noe eget aa sjarmere oss med. Vi har vaert i Varanasi , paa ganges med blomstersermoni og blomsteronsker, mott gatebarn og hunder, griser,aper og gjeiter. Vi opplevde ogsaa vaar forste kremasjon paa baal, der alle familiemedlemer samler seg for aa hedre den doden, og siden brenne ham eller henne paa bestemte maater paa baalet. Vaert i Jaipur , der vi besokte kinoen for aa se hvertfall min forste Bollywoodfilm. Og vi har opplevd at do har faatt en ny betydning, naa er det the Indiaway som gjelder, alltsaa bokstaveligtalt et hul i bakken!
Religionen preger landet, uansett om du er Hindu, Muslim, Buddhist eller Kristen, og inntekten preger ogsaa kastene i India mye. Hvem styrer landet+, hvem kan vaere laerere, okonomer, vaskedamer eller begravelsesfolk+ .I India er baade dyr og mennesker likeverdig paa gateplan, om det er positivt eller negativt kan vel diskuteres. Det er hver mann eller dyr for seg selv, og soppeldunkene med rester maa deles paa flere. Likevel er det slik at kjott ikke selges paa de fleste steder, saa vegetarmat er overalt, og kjempegod! Kyr er hellige, og gris er heler ikke vanlig aa spise, derimot har vi sett hundrevis av bur med kyllinger, og kylling er nummer en paa lista, om du er som meg og er en ekte kjottspiser, ville du ogsaa satt pris paa en kyllingbit i ny og ne!
Nej, nej, India har gjort det interessant for oss aa vaere turist, norsk, jenter og eventyrlysne, og vi er klar for aa dra videre over Himalayafjellene her i NEpal.
Saa takk for naa til The Indiaway!
onsdag 12. januar 2011
A man without his passport is a man without a county
Nepal - Pokhara
Naa sitter vi paa en liten internettkafe i Pokhara. tastaturet mitt er helt elendig saa foler paa meg at dette kun blir et kort innlegg. Vi ghar naa tatt oss over grensen til Nepal. Forskjellen paa Nepal og India var ikke saa stor med en gang vi kom over grensen siden det er mange indere vsom tar seg over grensen for aa jobbe siden det vistnok er bedre lonninger her. Naa vi hadde reist litt lenger inn i landet var forskjellen lettere aa se. Nepal er mer gronnere og frodigere land. Ikke saa mye fattigdom aa se, selv om den selvfolgelig eksisterer. Alt er ogsa mye mer stillere her, ikke all den tutingen som var aa hore i HELE India. I Nepal til naa har vi vaert i Lombini, fodestedet til Buddha. Saa mange buddistiske munker der paa pilgrimsferd, saa det var ganske spennende aa faa med seg. Vi har ogsa overnattet i en (eller rettere sagt rett utenfor) nasjonalpark. Var et utrolig luksiriost sted. I nasjonalparken, kalt Chitwan, hadde vi en elefantsafari. Var kjempegoy aa sitte paa elefantene mens de bante seg vei gjennom bushen. Saa ikke saa veldig mange dyr utenom noen raadyr, villsvin og paafugler. Elsket det uansett :D
Maa faa oppdatert litt mer om India og Nepal seinere, og bilder selvfolgelig.
Til slutt vil jeg bare si at man aldri skal undervurdere et NSB-teppe, det har vaert em livredning til naa!
fredag 7. januar 2011
India; expect the unexpected
INDIA er fargerikt, spennende, kaldt, stort, mystisk, ulikt og levende land. Med alle sine dyr; kyr, griser, kameler, gatehuder eller kyllinger: som alltid er i gatene. Og med alle sine Mennesker, som er frempaa, gjestfrie, aapne og varme;Maa en bare selv oppleve India!
DEHLI:
Vi ankom Dehli natt til 30.desember .. UTEN bagasje. Etter mye om og men, fikk vi beskjed at bagasjen vaar ikke var ankommet Dehli, vi fikk vite at den forsatt var i Brussel. Saa vi fikk bare pent vente paa den halvannet dogn fra brussel, da ville vi faa den levert paa hotellet vaart.
Vi bet i oss skuffelsen og satt avgaarde mot vaart nye hjem for noe dager, dog var det ikke like lett som vi ville det skulle vaere. Vi ble mott av en hyggelig , men stresset taximann, vi maatte innom et turisthus hvor vi ble bedt om aa forklare stedet paa ny, selv om vi tidligere hadde snakket lenge om stedet for og etter vi satt oss i taxien, men vi fant frem til slutt, med vaar egen iver etter aa sjekke alle gatenavn.
Vi sov bort halve dagen 31., og dro ut i New DEhli, som byr paa yrende folkeliv med skumle scootere, hoye lyder og mssevis av markeder. Tipset er vel aa ikke se redd ut, og vaere sikker paa hvor en skal og hva en vil se, men baade Karen og jeg har aldri vaert i DEhli, og hotellet hadde heller ingen anbefalinger paa hvor vi burde dra. Saa vi dro ut i vaart nye nabolag og gikk paa en liten handletur, hvor jeg fikk kjopt mye forste oredobber, det blir nok titalls av dem fra turen. Nyttaarsaften ble feiret i joggebukse og sjal , med ordentlig 3-retters Indisk, og med familiefest og dans med Indiske familier og venners venners. Fantastisk slutt paa 2010.
MEN det ble ikke med dette. Starten paa 2011 sjokkerte oss begge. Vi hadde i to dager provd aa ringe flyplassen, om bagasjen hadde ankommet, men uten hell aa komme gjennom. Derav ble vi nodt til selv aa dra ut paa flyplassen for aa sjekke om bagasjen vaar var der, gruppen vaar og oss dro nemlig videre allerede natt til den 2.januar, klokken 5. Jeg og Karen fikk bestilt en bil, som kostet oss 1500 rubis tilsammen frem og tilbake, hoppet inn i bilen, snakket med 5 ulike vakter, lopt rundt hele flyplassen, og endelig kom vi frem til en skranke som ville hjelpe oss. Kjeftet paa politifolk med pistoler, og mast paa skrankemannen.. SAA etter 1 time paa flyplassen kom den etterlengtet bagasjen vaar! 2 og en halv time for ny avreise var vi tilbake paa hotellet med bagasjen! Noen kamper er en nodt til aa ta!
DEHLI:
Vi ankom Dehli natt til 30.desember .. UTEN bagasje. Etter mye om og men, fikk vi beskjed at bagasjen vaar ikke var ankommet Dehli, vi fikk vite at den forsatt var i Brussel. Saa vi fikk bare pent vente paa den halvannet dogn fra brussel, da ville vi faa den levert paa hotellet vaart.
Vi bet i oss skuffelsen og satt avgaarde mot vaart nye hjem for noe dager, dog var det ikke like lett som vi ville det skulle vaere. Vi ble mott av en hyggelig , men stresset taximann, vi maatte innom et turisthus hvor vi ble bedt om aa forklare stedet paa ny, selv om vi tidligere hadde snakket lenge om stedet for og etter vi satt oss i taxien, men vi fant frem til slutt, med vaar egen iver etter aa sjekke alle gatenavn.
Vi sov bort halve dagen 31., og dro ut i New DEhli, som byr paa yrende folkeliv med skumle scootere, hoye lyder og mssevis av markeder. Tipset er vel aa ikke se redd ut, og vaere sikker paa hvor en skal og hva en vil se, men baade Karen og jeg har aldri vaert i DEhli, og hotellet hadde heller ingen anbefalinger paa hvor vi burde dra. Saa vi dro ut i vaart nye nabolag og gikk paa en liten handletur, hvor jeg fikk kjopt mye forste oredobber, det blir nok titalls av dem fra turen. Nyttaarsaften ble feiret i joggebukse og sjal , med ordentlig 3-retters Indisk, og med familiefest og dans med Indiske familier og venners venners. Fantastisk slutt paa 2010.
MEN det ble ikke med dette. Starten paa 2011 sjokkerte oss begge. Vi hadde i to dager provd aa ringe flyplassen, om bagasjen hadde ankommet, men uten hell aa komme gjennom. Derav ble vi nodt til selv aa dra ut paa flyplassen for aa sjekke om bagasjen vaar var der, gruppen vaar og oss dro nemlig videre allerede natt til den 2.januar, klokken 5. Jeg og Karen fikk bestilt en bil, som kostet oss 1500 rubis tilsammen frem og tilbake, hoppet inn i bilen, snakket med 5 ulike vakter, lopt rundt hele flyplassen, og endelig kom vi frem til en skranke som ville hjelpe oss. Kjeftet paa politifolk med pistoler, og mast paa skrankemannen.. SAA etter 1 time paa flyplassen kom den etterlengtet bagasjen vaar! 2 og en halv time for ny avreise var vi tilbake paa hotellet med bagasjen! Noen kamper er en nodt til aa ta!
Abonner på:
Innlegg (Atom)