Etter siste fem hastedager fra Antigua opp til Flores, ankom vi Paradiset! Fra Belize City tok vi en 45min baattur over til Caye Culker, en oy som bare har 3 gater, men mye aa tilby.
Vi valgte aa koste paa oss et hotellrom, dvs 10kr mer hver natt enn paa et dorm med bugbeds. Heldig for oss, uheldig for de andre backpackerne. 10 meter fra hotelldora hadde vi vaar egen brygge, som kunne brukes til baade soling, bading, suduko og yatzi. Med daglig morgenbad og et kveldsbad i ny og ne ble brygga en favoritt, spesielt for Karen.
Trine derimot brukte mer tid paa Split; "stranda" paa oya! Med Bikini, solkrem og barfotte bein vandret vi rundt som engler i paradis. Trine brukte vel og merke ogsaa mye tid blandt de lokales puber, med litt for fristende Piña og Carribean rom, og litt for mange hyggelige mennesker. Det er ikke bare bare aa vaere natteravn.
Johanne brukte mest tid som fisken i vannet, med snorkling, svomming og lengting etter aa komme seg ut paa det store, flotte hav. Hun ordnet tur for oss alle tre der vi svomte med skilpadder, holdt og koste med en hai og lekte sisten med Stingrays. Vi fikk ogsaa selskap av 2 ville delfiner som hoppet rundt baaten vaar. Kan vel ikke klage paa en finfin dag paa sjoen.
Vi fikk ogsaa oppleve lunsj paa San Pedro, der Karen holdt paa aa svi av fottene paa den varme bakken. Karen og Trine ruslet rundt i sine kjaere bikinier, vel og merke ikke like vanlig oppforsel her som i Paradis. San Pedro er nemlig en by som er rasistisk mot Chelas. Med baade negative og positive ord ropt etter oss passet det oss godt aa retunere til bolgane blaa og nok en gang til Paradis!
Ellers har Paradiset gikk oss alle tre noe aa tenke tilbake paa; vaar kjaere Frans grill <3, Trines kjaere storebrodre, Johannes ektemann, hummerspising, I and I , yanev, utslett, magesjau og blaatt hav saa langt aa se!
Ja, vi vil vende tilbake!
mandag 23. mai 2011
mandag 9. mai 2011
Semana Santa en Antigua!
Etter later dager rundt Lake Atitlan bestemte vi oss for aa reise ned til Antigua igjen. Vi var alle veldig spente. Hva ventet oss? Hva skulle skje i den hellige uke i Antigua?
Det som ventet oss var mennesker kledd i lilla drakter, titalls prosesjoner,teppebilder i gatene , og mer av alt Park Sentral som var proppet av gatemat og mennesker. Vi joinet parkidyllen i noen dager med stekt mais, sjokoladedyppet jordbaer, grillmat og heftige desserter.
Etter dager med boklesing, masse Santa og annet som horer paasken til, tok jeg og Karen en liten tur paa vift med Mexicofest og vaare nye venner! Kanskje ikke like hellig gjort av oss, men noen pils har vel aldri skadet noen , eller?
Det som ventet oss var mennesker kledd i lilla drakter, titalls prosesjoner,teppebilder i gatene , og mer av alt Park Sentral som var proppet av gatemat og mennesker. Vi joinet parkidyllen i noen dager med stekt mais, sjokoladedyppet jordbaer, grillmat og heftige desserter.
Etter dager med boklesing, masse Santa og annet som horer paasken til, tok jeg og Karen en liten tur paa vift med Mexicofest og vaare nye venner! Kanskje ikke like hellig gjort av oss, men noen pils har vel aldri skadet noen , eller?
søndag 1. mai 2011
Her og der i Latinoland!
Livet som backpacker har virkelig tatt en vri. I Mexico backpacket vi mye alene, men det skulle ikke mer til aa krysse grensa over til Guatemala for vi traff massevis av andre backpackere som skulle samme vei som oss. Vi dro til Antigua, bare for aa faa et mellomstopp for videre tur til Rio Dulce og Livingston!
Vent i spenning på neste innlegg fra Livingston og RIo dulce. Johanne vil gjesteblogge om disse noe spesielle dagene. Saa følg med ! I mellomtiden vil jeg og Karen gi dere litt mer hverdagskos fra Lake Atitlan og Semana Santa i Antigua ! Etter noen heftige dager i livingston,hvor Trine Lise slo hodet sitt ganske kraftig ble energimivået hennes redusert fra en aktiv 5-åring til besta på tur. Derfor ble de påfølgende ukene ganske chille og avslappende. Dette var en ganske bedagelig periode for både Karen og Johanne. selv om ingen av dem hadde en hjernerystelse, tok de stor utnytelse av TLs sykedager - vi snakker sympatisoving klokken 8! Lake Atitlan var helt perfekt for slitent backpackere. Med popcorn, gratis film, brownies, og masse kaffe koste vi oss i byene rundt innsjøen. Og vi gjorde flere girls night out, vel og merke med fokus paa gratis popcorn , et lite glass rødvin og et stort sjokoladekakestykke for to. -Virkelig romlemantisk! For mer enn kake, kaffe og popcorn gikk fristelsene nok en gang paa markedene, denne uke temmelig løpsk! Ikke bare kjøpte Karen og Trine hver sin hengekøye, men Trine kjøpe også seg en tromme! Heldigvis, i følge Ryan, var ikke tromme helt ubrukelig. Ryan er nemlig en eks-trommemaker. Så med fasinerte jenter rundt seg, på hotellrommet i Pana, satt en stykk Ryan å strammet tromma så lyden skulle bli bedre . Vi var alle enige om at makan til skills skal man lete lenge etter å finne ! Etter en fin uke rundt Atitlan dro vi videre til Antigua, for å gjøre oss klar til påskefering !
Vent i spenning på neste innlegg fra Livingston og RIo dulce. Johanne vil gjesteblogge om disse noe spesielle dagene. Saa følg med ! I mellomtiden vil jeg og Karen gi dere litt mer hverdagskos fra Lake Atitlan og Semana Santa i Antigua ! Etter noen heftige dager i livingston,hvor Trine Lise slo hodet sitt ganske kraftig ble energimivået hennes redusert fra en aktiv 5-åring til besta på tur. Derfor ble de påfølgende ukene ganske chille og avslappende. Dette var en ganske bedagelig periode for både Karen og Johanne. selv om ingen av dem hadde en hjernerystelse, tok de stor utnytelse av TLs sykedager - vi snakker sympatisoving klokken 8! Lake Atitlan var helt perfekt for slitent backpackere. Med popcorn, gratis film, brownies, og masse kaffe koste vi oss i byene rundt innsjøen. Og vi gjorde flere girls night out, vel og merke med fokus paa gratis popcorn , et lite glass rødvin og et stort sjokoladekakestykke for to. -Virkelig romlemantisk! For mer enn kake, kaffe og popcorn gikk fristelsene nok en gang paa markedene, denne uke temmelig løpsk! Ikke bare kjøpte Karen og Trine hver sin hengekøye, men Trine kjøpe også seg en tromme! Heldigvis, i følge Ryan, var ikke tromme helt ubrukelig. Ryan er nemlig en eks-trommemaker. Så med fasinerte jenter rundt seg, på hotellrommet i Pana, satt en stykk Ryan å strammet tromma så lyden skulle bli bedre . Vi var alle enige om at makan til skills skal man lete lenge etter å finne ! Etter en fin uke rundt Atitlan dro vi videre til Antigua, for å gjøre oss klar til påskefering !
Abonner på:
Innlegg (Atom)