Etter 6 måneder på reise skjer det ofte noe med en reisende backpacker; enten får en innmarri lyst hjem, eller så har en innmarri lyst å bli værende på tur !
Karen fikk mer og mer lyst hjem, i mens jeg bare kunne tenkt meg å bli værende som backpacker noen måneder til. Men jeg ble syk, og situasjonen blir litt annerledes, med 39 i feber, bronkitt eller annet virus , influensshit og rett og slett alt du kan tenke deg på en og samme gang! ÆSJ!
Etter å ha prøvd legen i Costa Ricas 5 dager antibiotikakur og fremdeles ikke god i formen... Måtte jeg tvinge meg selv til legen på ny her i Norge. Blodprøver, tester av blodsukker, røngen av lunger og en titalls andre rare kontroller og spørsmål. Så får vi se da om han finner noen svar! Merker jeg er en smule redd ja!
Bortsett fra sykdom har Norge bydd på kollektivjakt og jobbsøking i Oslo, og for Karen skolejakt i Kristiansand! Det skal bli spennende å gå en ny høst i møte her i Norge!Så får vi se når jeg snører sekken og reiser igjen! Jeg håper det blir snart snart snart, men først må jeg bli frisk frisk frisk!
Heidå!
mandag 18. juli 2011
Alle gode ting er 3!
På tredje førsøk greide vi å komme over til Panama, rettere sagt Bocas del Toro.
Bocas er herlig, turistisk,kan tilby både snorkletur og dykking, båtturer og strandliv, men har også masse regndager!!!
Vi hadde 50/50 sol og regn, så vi droppet alt av strandliv og snorkeliv og besøkte byens turistsjapper en titalls ganger! Trine var syk, Karen var lei. Det eneste som holdt dem oppe var dequieries og brownies! De reiste over til Old Bank og besøkte verdens søteste cafe oppe i jungelen! Med organisk kaffe og brownies slappet vi av en times tid før den 20 min turen gjennom jungelen tilbake stod for tur! Herlig!
Vi forlatet Panama og brukte de siste dagene våre i San Jose! Her gikk det også mye i shopping.Siste gavehandel,siste kaffe og siste måltid!!
Vi gledet oss til å bli frisk, komme hjem, se venner og kjente og starte hverdagen igjen!
Bocas er herlig, turistisk,kan tilby både snorkletur og dykking, båtturer og strandliv, men har også masse regndager!!!
Vi hadde 50/50 sol og regn, så vi droppet alt av strandliv og snorkeliv og besøkte byens turistsjapper en titalls ganger! Trine var syk, Karen var lei. Det eneste som holdt dem oppe var dequieries og brownies! De reiste over til Old Bank og besøkte verdens søteste cafe oppe i jungelen! Med organisk kaffe og brownies slappet vi av en times tid før den 20 min turen gjennom jungelen tilbake stod for tur! Herlig!
Vi forlatet Panama og brukte de siste dagene våre i San Jose! Her gikk det også mye i shopping.Siste gavehandel,siste kaffe og siste måltid!!
Vi gledet oss til å bli frisk, komme hjem, se venner og kjente og starte hverdagen igjen!
tirsdag 5. juli 2011
Costa Rica- Pura vida?
Vi dro fra Nicaragua, jeg dog med et litt mer blanda følelser enn Karen, til Costa Rica! Jeg var syk, og Karen begynte å bli temmerlig klar for å takke for se og retunere til Norge!
Vi var trøtte, slitne og jeg hadde feber. På grenseovergangen maste alle på spansk og på engelsk, ga oss dobbelbeskjeder og lot oss ikke være i fred.. Sa da ble jeg sint og sur og ba dem la oss være i fred!!!
I god tro reiste vi fra grensebyen over til en rolig, liten by bare for at jeg skulle få sovet av meg den værste feberen. Sa stod Monteverde for tur. Med bursdagsfeiring og Tarzanslynge! Jeg og Karen reiste opp i cyberlines, og i Monteverde har de de lengste og beste cyberlinesene i hele sentral amerika. Utrolig morro, litt skummelt, og jeg har nok kurrert høydeskrekken en smule ja! Etter fantastiske dager i Monteverde (les syk Trine med feber på bursdag), dro vi videre til karibiekysten; Puerto Viejo.
Det var ikke akkurat Caye Culker som møtte oss, det var mer som en dårlig utgave av wannebe karibien. Med masse Bob Maley-shorter, sykler, suvenirer og flag preget shappene den såkalte karibiestilen litt for mye.. Med svart vulkansand av en strand og ingen ferskpressa juice var det heller ikke stemninga av paradis..
Og det var heller ikke tilgang til nødvendigheter innen kort tid. Makan til leting etter doktor og medisin skal du lete lenge etter. Doktoren hadde tatt seg noen pinsedager fri, og privatklinikken var fullbooket så det var bare å vente til over helligedagene selvom jeg hadde skyhøy feber og temmelig høy influensatendenser!
Til slutt fikk jeg medisinene mine; antibiotika, ekstra sterke nedsettende og noe halsrens og diagnose bronkitt! Vi ville videre! Panama var neste stopp... trodde vi...
På grensen til Panama oppdaget vi nemlig at vi ikke hadde stemplet oss inn i Costa Rica da vi ankom landet for 9 dager siden. Mennene i kassa fortalte oss at vi var pent nødt til å returnere til grensebyen på costa rica siden mot nica, for å kunne retunere inn i Costa Rica , og siden ut av CA og inn i Panama!!!!
Så vi reiste opp igjen. 24 timer senere var vi endelig lovelig turist i Costa Rica, etter å ha vært 10 dager uloverlig innvandrer!!!
Vi kom oss nedover til Montezuma der vi koste oss med litt sol, og med masse is og brownies!
Etter en lang dag på buss som fikk motorstopp, og etter å vente på en ny og med nesten stjelt bagasje ankom vi grenseovergangen til Panama for andre gang. Skrankemannen fortalte oss denne gangen at Panamasiden var stengt pga den ene timen i tidsforskjell. Vi visste ikke om vi skulle le eller grine. Og jeg trodde virkelig skrankemannen lurte oss bare fordi han kjente oss igjen , og var lei av dumme turister som er uloverlig innvandrere.. men neida, Panamasiden var stengt!!
Så jeg og Karen tok inn på et shabby hostel og sov over til neste dag, da vi for tredje gang prøvde oss over grense, og denne gangen greide vi det!
Vi var trøtte, slitne og jeg hadde feber. På grenseovergangen maste alle på spansk og på engelsk, ga oss dobbelbeskjeder og lot oss ikke være i fred.. Sa da ble jeg sint og sur og ba dem la oss være i fred!!!
I god tro reiste vi fra grensebyen over til en rolig, liten by bare for at jeg skulle få sovet av meg den værste feberen. Sa stod Monteverde for tur. Med bursdagsfeiring og Tarzanslynge! Jeg og Karen reiste opp i cyberlines, og i Monteverde har de de lengste og beste cyberlinesene i hele sentral amerika. Utrolig morro, litt skummelt, og jeg har nok kurrert høydeskrekken en smule ja! Etter fantastiske dager i Monteverde (les syk Trine med feber på bursdag), dro vi videre til karibiekysten; Puerto Viejo.
Det var ikke akkurat Caye Culker som møtte oss, det var mer som en dårlig utgave av wannebe karibien. Med masse Bob Maley-shorter, sykler, suvenirer og flag preget shappene den såkalte karibiestilen litt for mye.. Med svart vulkansand av en strand og ingen ferskpressa juice var det heller ikke stemninga av paradis..
Og det var heller ikke tilgang til nødvendigheter innen kort tid. Makan til leting etter doktor og medisin skal du lete lenge etter. Doktoren hadde tatt seg noen pinsedager fri, og privatklinikken var fullbooket så det var bare å vente til over helligedagene selvom jeg hadde skyhøy feber og temmelig høy influensatendenser!
Til slutt fikk jeg medisinene mine; antibiotika, ekstra sterke nedsettende og noe halsrens og diagnose bronkitt! Vi ville videre! Panama var neste stopp... trodde vi...
På grensen til Panama oppdaget vi nemlig at vi ikke hadde stemplet oss inn i Costa Rica da vi ankom landet for 9 dager siden. Mennene i kassa fortalte oss at vi var pent nødt til å returnere til grensebyen på costa rica siden mot nica, for å kunne retunere inn i Costa Rica , og siden ut av CA og inn i Panama!!!!
Så vi reiste opp igjen. 24 timer senere var vi endelig lovelig turist i Costa Rica, etter å ha vært 10 dager uloverlig innvandrer!!!
Vi kom oss nedover til Montezuma der vi koste oss med litt sol, og med masse is og brownies!
Etter en lang dag på buss som fikk motorstopp, og etter å vente på en ny og med nesten stjelt bagasje ankom vi grenseovergangen til Panama for andre gang. Skrankemannen fortalte oss denne gangen at Panamasiden var stengt pga den ene timen i tidsforskjell. Vi visste ikke om vi skulle le eller grine. Og jeg trodde virkelig skrankemannen lurte oss bare fordi han kjente oss igjen , og var lei av dumme turister som er uloverlig innvandrere.. men neida, Panamasiden var stengt!!
Så jeg og Karen tok inn på et shabby hostel og sov over til neste dag, da vi for tredje gang prøvde oss over grense, og denne gangen greide vi det!
Abonner på:
Innlegg (Atom)