Costa Rica- Pura vida?

Vi dro fra Nicaragua, jeg dog med et litt mer blanda følelser enn Karen, til Costa Rica! Jeg var syk, og Karen begynte å bli temmerlig klar for å takke for se og retunere til Norge!

Vi var trøtte, slitne og jeg hadde feber. På grenseovergangen maste alle på spansk og på engelsk, ga oss dobbelbeskjeder og lot oss ikke være i fred.. Sa da ble jeg sint og sur og ba dem la oss være i fred!!!

I god tro reiste vi fra grensebyen over til en rolig, liten by bare for at jeg skulle få sovet av meg den værste feberen. Sa stod Monteverde for tur. Med bursdagsfeiring og Tarzanslynge! Jeg og Karen reiste opp i cyberlines, og i Monteverde har de de lengste og beste cyberlinesene i hele sentral amerika. Utrolig morro, litt skummelt, og jeg har nok kurrert høydeskrekken en smule ja! Etter fantastiske dager i Monteverde (les syk Trine med feber på bursdag), dro vi videre til karibiekysten; Puerto Viejo.

Det var ikke akkurat Caye Culker som møtte oss, det var mer som en dårlig utgave av wannebe karibien. Med masse Bob Maley-shorter, sykler, suvenirer og flag preget shappene den såkalte karibiestilen litt for mye.. Med svart vulkansand av en strand og ingen ferskpressa juice var det heller ikke stemninga av paradis..

Og det var heller ikke tilgang til nødvendigheter innen kort tid. Makan til leting etter doktor og medisin skal du lete lenge etter. Doktoren hadde tatt seg noen pinsedager fri, og privatklinikken var fullbooket så det var bare å vente til over helligedagene selvom jeg hadde skyhøy feber og temmelig høy influensatendenser!

Til slutt fikk jeg medisinene mine; antibiotika, ekstra sterke nedsettende og noe halsrens og diagnose bronkitt! Vi ville videre! Panama var neste stopp... trodde vi...

På grensen til Panama oppdaget vi nemlig at vi ikke hadde stemplet oss inn i Costa Rica da vi ankom landet for 9 dager siden. Mennene i kassa fortalte oss at vi var pent nødt til å returnere til grensebyen på costa rica siden mot nica, for å kunne retunere inn i Costa Rica , og siden ut av CA og inn i Panama!!!!


Så vi reiste opp igjen. 24 timer senere var vi endelig lovelig turist i Costa Rica, etter å ha vært 10 dager uloverlig innvandrer!!!


Vi kom oss nedover til Montezuma der vi koste oss med litt sol, og med masse is og brownies!

Etter en lang dag på buss som fikk motorstopp, og etter å vente på en ny og med nesten stjelt bagasje ankom vi grenseovergangen til Panama for andre gang. Skrankemannen fortalte oss denne gangen at Panamasiden var stengt pga den ene timen i tidsforskjell. Vi visste ikke om vi skulle le eller grine. Og jeg trodde virkelig skrankemannen lurte oss bare fordi han kjente oss igjen , og var lei av dumme turister som er uloverlig innvandrere.. men neida, Panamasiden var stengt!!

Så jeg og Karen tok inn på et shabby hostel og sov over til neste dag, da vi for tredje gang prøvde oss over grense, og denne gangen greide vi det!