Mexico har bydd paa mer enn Veracruz og Xilitla. Vi har blant annet besokt Palanque ruinene, brukt massevis av timer paa buss, vaert innom Casa Azul i Ciudad Mexico, Nasjonal antropologiske museum i MC, Teatochan, Og ikke minst Cafe museum cafe i San Cristobal de las casas!
San Cristobal de las casas er fantastisk! Byen i seg selv tilbyr natteliv, kaffeshapper overalt, utrolig mange bra spisesteder, hengesteder og muligheter. Vi brukte mye tid paa noen av byens cafeer, smakte byens kjente kaffe; cafe oja! Vi sov siesta, drakk ferskpressa juice, og ikke minst SHOPPET! Vi har i grunn vaert litt gale i latinoland.. og mer skal det bli..
Vi dro ut til San Juan, der menneskene er spesielt religiose, der kirkegulvet er dekket av gress og menneskene gaar rundt i saueskinn.
Vi bestemte oss for aa prove lykken paa hesteryggen, og sannelig galoperte vi ikke halveturen hen til San Juan. Hestene provde vel aa toffe seg, baade for hverandre og for oss. Vi derimot synes til tider det gikk litt for fort, og haapet at hestene heller ville gaa i bedagelig sondagsrytme.. Saann kan det sannelig gaa, for aa si det sann, vi merket det paa hele kroppen i noen dager etterpa.
Vi takket for oss til Mexico, og satte kursen mot neste gobit; nemlig Guatemala!
fredag 15. april 2011
Salsashaking og kaffehimmel i Veracruz!
Vi dro videre til Veracruz. Veracruz er en kystby, en havneby som lever av shipping og dens ansikt utav forteller det samme. Cafeer som er saa personlige at hver og en av dem har sin egen historie, nattklubber som er fulle av lokale, fulle av corana og fulle av livemusikk med latinskerytmer, markeder langs hele pollen og musikanter som spiller opp til fest baade paa dag og paa kveld. Veracruz i sitt ess, med en helt unik sjarme! Jeg storkoste meg i Veracruz!
Vi ble i Veracruz i 3 dager, paa et koselig hostell som laa noen kvartaler unna Zocalo. Vi var ute aa spiste paa kveldstid, drakk pils til lunsj paa dagstid, og jeg shaket til salsa til morgenskvist. Spansken ble pratet, sjakk ble spilt paa gatene, vi drakk kaffe dagen lang, og vi fikk blomster av noen random menn paa dagstid. Vi vil nok aldri glemme Veracruz!
Vi ble i Veracruz i 3 dager, paa et koselig hostell som laa noen kvartaler unna Zocalo. Vi var ute aa spiste paa kveldstid, drakk pils til lunsj paa dagstid, og jeg shaket til salsa til morgenskvist. Spansken ble pratet, sjakk ble spilt paa gatene, vi drakk kaffe dagen lang, og vi fikk blomster av noen random menn paa dagstid. Vi vil nok aldri glemme Veracruz!
fredag 8. april 2011
Syre, Sirkus og Surrealistisk i Nydelige Xilitla!
Xilitla befinner seg, etter aa virkelig a ha kjent det paa kroppen, ca 12 timer unna Mexico city. Eller? I vaart tilfelle gjorde det hvertfall det. Etter 2 lange bussturer, inn og ut med skifting av baggasje, Min "gode" spanskkunnskap, en stykk stjelt veske, 2 timer inn i jungelen med taxi om natta, og ytterlige 15 minutter aa gaa inni jungelen med lommelykt og bjeff i bakgrunnen, -Der ligger Xilitla!
Vi ankom et spesielt, men virkelig forseggjort hostel, der vi levde som "innfodte" i saakalte Tipier! Dagene flyr ikke akkurat i Xilitla. Som resten av latinamerika, er ogsaa Xilitla preget av mañana, mañana, alltsaa alt gaar i "Xilitlatid", mao tregt!
Saa hva gjor man i Xilitla? Hovedattraksjonen er nydelige Las Pozas, en surrealistisk hage som er oppbygd som et eventyrland. En god blanding av Narnia og Riverdale.
Vi fikk ogsaa tips om en mer lokal hemmelighet; et nydelig lite sted der man kunne bade i foss og elvekupler.
VI besokte den lokale cafen, spise verdens beste hjemmelaget is ( med jordbaer, mango og sjokolade. yummi!), vi stresset med aa ringe og maile forsikringsselskap pga stjelt veske, og jentene hadde spanskkurs inni tipien, mens jeg dro med de lokale hostelsjefene paa nattevandring i den surrealistiske hagen, der vi ogsaa provde den nye labyrinten og drakk rodvin!
Saa kom endelig lordag, hostelsjefen hadde snakket mye om denne kvelden. Det skulle komme svenske musikere til Xilitla, hvem kunne det vaere? Hvilke kjendiser? ... I stedet for var det noe helt annet som ventet oss. Bilene rulte inn, musikken ble satt opp paa full styrke, sjongleringsballer datt ut av bilen, og tau ble hengt opp mitt i jungelen..
Og det ble desto verre. Ikke bare begynte folk aa stjele pilsen til Karen, royke hasj og andre planter, bruke syre, piller og hvem vet hva? Men de begynte aa rocke med rockering, gaa i bro, gaa paa hender og klatre opp i tauet de hadde hengt opp, vi var alle enige om at makan til sirkus hadde vi ikke sett paa lenge. Syresirkuset holdt aapent hele natten, men vi takket for oss i 11tiden, det var virkelig nok!
Etter en forferdelig natt, med mennesker komme inn og ut av Tipen vaar, elektronikaen paa full guffe hele natten, og bortevekk mennesker som ikke visste tid eller sted, dro vi fra nydelig Xilitla til et mer rolig og normalisert sted; veracruz!
Vi ankom et spesielt, men virkelig forseggjort hostel, der vi levde som "innfodte" i saakalte Tipier! Dagene flyr ikke akkurat i Xilitla. Som resten av latinamerika, er ogsaa Xilitla preget av mañana, mañana, alltsaa alt gaar i "Xilitlatid", mao tregt!
Saa hva gjor man i Xilitla? Hovedattraksjonen er nydelige Las Pozas, en surrealistisk hage som er oppbygd som et eventyrland. En god blanding av Narnia og Riverdale.
Vi fikk ogsaa tips om en mer lokal hemmelighet; et nydelig lite sted der man kunne bade i foss og elvekupler.
VI besokte den lokale cafen, spise verdens beste hjemmelaget is ( med jordbaer, mango og sjokolade. yummi!), vi stresset med aa ringe og maile forsikringsselskap pga stjelt veske, og jentene hadde spanskkurs inni tipien, mens jeg dro med de lokale hostelsjefene paa nattevandring i den surrealistiske hagen, der vi ogsaa provde den nye labyrinten og drakk rodvin!
Saa kom endelig lordag, hostelsjefen hadde snakket mye om denne kvelden. Det skulle komme svenske musikere til Xilitla, hvem kunne det vaere? Hvilke kjendiser? ... I stedet for var det noe helt annet som ventet oss. Bilene rulte inn, musikken ble satt opp paa full styrke, sjongleringsballer datt ut av bilen, og tau ble hengt opp mitt i jungelen..
Og det ble desto verre. Ikke bare begynte folk aa stjele pilsen til Karen, royke hasj og andre planter, bruke syre, piller og hvem vet hva? Men de begynte aa rocke med rockering, gaa i bro, gaa paa hender og klatre opp i tauet de hadde hengt opp, vi var alle enige om at makan til sirkus hadde vi ikke sett paa lenge. Syresirkuset holdt aapent hele natten, men vi takket for oss i 11tiden, det var virkelig nok!
Etter en forferdelig natt, med mennesker komme inn og ut av Tipen vaar, elektronikaen paa full guffe hele natten, og bortevekk mennesker som ikke visste tid eller sted, dro vi fra nydelig Xilitla til et mer rolig og normalisert sted; veracruz!
Abonner på:
Innlegg (Atom)