Syre, Sirkus og Surrealistisk i Nydelige Xilitla!

Xilitla befinner seg, etter aa virkelig a ha kjent det paa kroppen, ca 12 timer unna Mexico city. Eller? I vaart tilfelle gjorde det hvertfall det. Etter 2 lange bussturer, inn og ut med skifting av baggasje, Min "gode" spanskkunnskap, en stykk stjelt veske, 2 timer inn i jungelen med taxi om natta, og ytterlige 15 minutter aa gaa inni jungelen med lommelykt og bjeff i bakgrunnen, -Der ligger Xilitla!

Vi ankom et spesielt, men virkelig forseggjort hostel, der vi levde som "innfodte" i saakalte Tipier! Dagene flyr ikke akkurat i Xilitla. Som resten av latinamerika, er ogsaa Xilitla preget av mañana, mañana, alltsaa alt gaar i "Xilitlatid", mao tregt!

Saa hva gjor man i Xilitla? Hovedattraksjonen er nydelige Las Pozas, en surrealistisk hage som er oppbygd som et eventyrland. En god blanding av Narnia og Riverdale.

Vi fikk ogsaa tips om en mer lokal hemmelighet; et nydelig lite sted der man kunne bade i foss og elvekupler.

VI besokte den lokale cafen, spise verdens beste hjemmelaget is ( med jordbaer, mango og sjokolade. yummi!), vi stresset med aa ringe og maile forsikringsselskap pga stjelt veske, og jentene hadde spanskkurs inni tipien, mens jeg dro med de lokale hostelsjefene paa nattevandring i den surrealistiske hagen, der vi ogsaa provde den nye labyrinten og drakk rodvin!

Saa kom endelig lordag, hostelsjefen hadde snakket mye om denne kvelden. Det skulle komme svenske musikere til Xilitla, hvem kunne det vaere? Hvilke kjendiser? ... I stedet for var det noe helt annet som ventet oss. Bilene rulte inn, musikken ble satt opp paa full styrke, sjongleringsballer datt ut av bilen, og tau ble hengt opp mitt i jungelen..

Og det ble desto verre. Ikke bare begynte folk aa stjele pilsen til Karen, royke hasj og andre planter, bruke syre, piller og hvem vet hva? Men de begynte aa rocke med rockering, gaa i bro, gaa paa hender og klatre opp i tauet de hadde hengt opp, vi var alle enige om at makan til sirkus hadde vi ikke sett paa lenge. Syresirkuset holdt aapent hele natten, men vi takket for oss i 11tiden, det var virkelig nok!

Etter en forferdelig natt, med mennesker komme inn og ut av Tipen vaar, elektronikaen paa full guffe hele natten, og bortevekk mennesker som ikke visste tid eller sted, dro vi fra nydelig Xilitla til et mer rolig og normalisert sted; veracruz!