Etter 6 måneder på reise skjer det ofte noe med en reisende backpacker; enten får en innmarri lyst hjem, eller så har en innmarri lyst å bli værende på tur !
Karen fikk mer og mer lyst hjem, i mens jeg bare kunne tenkt meg å bli værende som backpacker noen måneder til. Men jeg ble syk, og situasjonen blir litt annerledes, med 39 i feber, bronkitt eller annet virus , influensshit og rett og slett alt du kan tenke deg på en og samme gang! ÆSJ!
Etter å ha prøvd legen i Costa Ricas 5 dager antibiotikakur og fremdeles ikke god i formen... Måtte jeg tvinge meg selv til legen på ny her i Norge. Blodprøver, tester av blodsukker, røngen av lunger og en titalls andre rare kontroller og spørsmål. Så får vi se da om han finner noen svar! Merker jeg er en smule redd ja!
Bortsett fra sykdom har Norge bydd på kollektivjakt og jobbsøking i Oslo, og for Karen skolejakt i Kristiansand! Det skal bli spennende å gå en ny høst i møte her i Norge!Så får vi se når jeg snører sekken og reiser igjen! Jeg håper det blir snart snart snart, men først må jeg bli frisk frisk frisk!
Heidå!
mandag 18. juli 2011
Alle gode ting er 3!
På tredje førsøk greide vi å komme over til Panama, rettere sagt Bocas del Toro.
Bocas er herlig, turistisk,kan tilby både snorkletur og dykking, båtturer og strandliv, men har også masse regndager!!!
Vi hadde 50/50 sol og regn, så vi droppet alt av strandliv og snorkeliv og besøkte byens turistsjapper en titalls ganger! Trine var syk, Karen var lei. Det eneste som holdt dem oppe var dequieries og brownies! De reiste over til Old Bank og besøkte verdens søteste cafe oppe i jungelen! Med organisk kaffe og brownies slappet vi av en times tid før den 20 min turen gjennom jungelen tilbake stod for tur! Herlig!
Vi forlatet Panama og brukte de siste dagene våre i San Jose! Her gikk det også mye i shopping.Siste gavehandel,siste kaffe og siste måltid!!
Vi gledet oss til å bli frisk, komme hjem, se venner og kjente og starte hverdagen igjen!
Bocas er herlig, turistisk,kan tilby både snorkletur og dykking, båtturer og strandliv, men har også masse regndager!!!
Vi hadde 50/50 sol og regn, så vi droppet alt av strandliv og snorkeliv og besøkte byens turistsjapper en titalls ganger! Trine var syk, Karen var lei. Det eneste som holdt dem oppe var dequieries og brownies! De reiste over til Old Bank og besøkte verdens søteste cafe oppe i jungelen! Med organisk kaffe og brownies slappet vi av en times tid før den 20 min turen gjennom jungelen tilbake stod for tur! Herlig!
Vi forlatet Panama og brukte de siste dagene våre i San Jose! Her gikk det også mye i shopping.Siste gavehandel,siste kaffe og siste måltid!!
Vi gledet oss til å bli frisk, komme hjem, se venner og kjente og starte hverdagen igjen!
tirsdag 5. juli 2011
Costa Rica- Pura vida?
Vi dro fra Nicaragua, jeg dog med et litt mer blanda følelser enn Karen, til Costa Rica! Jeg var syk, og Karen begynte å bli temmerlig klar for å takke for se og retunere til Norge!
Vi var trøtte, slitne og jeg hadde feber. På grenseovergangen maste alle på spansk og på engelsk, ga oss dobbelbeskjeder og lot oss ikke være i fred.. Sa da ble jeg sint og sur og ba dem la oss være i fred!!!
I god tro reiste vi fra grensebyen over til en rolig, liten by bare for at jeg skulle få sovet av meg den værste feberen. Sa stod Monteverde for tur. Med bursdagsfeiring og Tarzanslynge! Jeg og Karen reiste opp i cyberlines, og i Monteverde har de de lengste og beste cyberlinesene i hele sentral amerika. Utrolig morro, litt skummelt, og jeg har nok kurrert høydeskrekken en smule ja! Etter fantastiske dager i Monteverde (les syk Trine med feber på bursdag), dro vi videre til karibiekysten; Puerto Viejo.
Det var ikke akkurat Caye Culker som møtte oss, det var mer som en dårlig utgave av wannebe karibien. Med masse Bob Maley-shorter, sykler, suvenirer og flag preget shappene den såkalte karibiestilen litt for mye.. Med svart vulkansand av en strand og ingen ferskpressa juice var det heller ikke stemninga av paradis..
Og det var heller ikke tilgang til nødvendigheter innen kort tid. Makan til leting etter doktor og medisin skal du lete lenge etter. Doktoren hadde tatt seg noen pinsedager fri, og privatklinikken var fullbooket så det var bare å vente til over helligedagene selvom jeg hadde skyhøy feber og temmelig høy influensatendenser!
Til slutt fikk jeg medisinene mine; antibiotika, ekstra sterke nedsettende og noe halsrens og diagnose bronkitt! Vi ville videre! Panama var neste stopp... trodde vi...
På grensen til Panama oppdaget vi nemlig at vi ikke hadde stemplet oss inn i Costa Rica da vi ankom landet for 9 dager siden. Mennene i kassa fortalte oss at vi var pent nødt til å returnere til grensebyen på costa rica siden mot nica, for å kunne retunere inn i Costa Rica , og siden ut av CA og inn i Panama!!!!
Så vi reiste opp igjen. 24 timer senere var vi endelig lovelig turist i Costa Rica, etter å ha vært 10 dager uloverlig innvandrer!!!
Vi kom oss nedover til Montezuma der vi koste oss med litt sol, og med masse is og brownies!
Etter en lang dag på buss som fikk motorstopp, og etter å vente på en ny og med nesten stjelt bagasje ankom vi grenseovergangen til Panama for andre gang. Skrankemannen fortalte oss denne gangen at Panamasiden var stengt pga den ene timen i tidsforskjell. Vi visste ikke om vi skulle le eller grine. Og jeg trodde virkelig skrankemannen lurte oss bare fordi han kjente oss igjen , og var lei av dumme turister som er uloverlig innvandrere.. men neida, Panamasiden var stengt!!
Så jeg og Karen tok inn på et shabby hostel og sov over til neste dag, da vi for tredje gang prøvde oss over grense, og denne gangen greide vi det!
Vi var trøtte, slitne og jeg hadde feber. På grenseovergangen maste alle på spansk og på engelsk, ga oss dobbelbeskjeder og lot oss ikke være i fred.. Sa da ble jeg sint og sur og ba dem la oss være i fred!!!
I god tro reiste vi fra grensebyen over til en rolig, liten by bare for at jeg skulle få sovet av meg den værste feberen. Sa stod Monteverde for tur. Med bursdagsfeiring og Tarzanslynge! Jeg og Karen reiste opp i cyberlines, og i Monteverde har de de lengste og beste cyberlinesene i hele sentral amerika. Utrolig morro, litt skummelt, og jeg har nok kurrert høydeskrekken en smule ja! Etter fantastiske dager i Monteverde (les syk Trine med feber på bursdag), dro vi videre til karibiekysten; Puerto Viejo.
Det var ikke akkurat Caye Culker som møtte oss, det var mer som en dårlig utgave av wannebe karibien. Med masse Bob Maley-shorter, sykler, suvenirer og flag preget shappene den såkalte karibiestilen litt for mye.. Med svart vulkansand av en strand og ingen ferskpressa juice var det heller ikke stemninga av paradis..
Og det var heller ikke tilgang til nødvendigheter innen kort tid. Makan til leting etter doktor og medisin skal du lete lenge etter. Doktoren hadde tatt seg noen pinsedager fri, og privatklinikken var fullbooket så det var bare å vente til over helligedagene selvom jeg hadde skyhøy feber og temmelig høy influensatendenser!
Til slutt fikk jeg medisinene mine; antibiotika, ekstra sterke nedsettende og noe halsrens og diagnose bronkitt! Vi ville videre! Panama var neste stopp... trodde vi...
På grensen til Panama oppdaget vi nemlig at vi ikke hadde stemplet oss inn i Costa Rica da vi ankom landet for 9 dager siden. Mennene i kassa fortalte oss at vi var pent nødt til å returnere til grensebyen på costa rica siden mot nica, for å kunne retunere inn i Costa Rica , og siden ut av CA og inn i Panama!!!!
Så vi reiste opp igjen. 24 timer senere var vi endelig lovelig turist i Costa Rica, etter å ha vært 10 dager uloverlig innvandrer!!!
Vi kom oss nedover til Montezuma der vi koste oss med litt sol, og med masse is og brownies!
Etter en lang dag på buss som fikk motorstopp, og etter å vente på en ny og med nesten stjelt bagasje ankom vi grenseovergangen til Panama for andre gang. Skrankemannen fortalte oss denne gangen at Panamasiden var stengt pga den ene timen i tidsforskjell. Vi visste ikke om vi skulle le eller grine. Og jeg trodde virkelig skrankemannen lurte oss bare fordi han kjente oss igjen , og var lei av dumme turister som er uloverlig innvandrere.. men neida, Panamasiden var stengt!!
Så jeg og Karen tok inn på et shabby hostel og sov over til neste dag, da vi for tredje gang prøvde oss over grense, og denne gangen greide vi det!
tirsdag 14. juni 2011
Nicaragua, or should we just say Leon?
Etter nydelige dager paa Belize retunerte jeg, denne gang med Karen, til Nica. Vi ble plukket opp av Carlos og Luis paa flyplassen. Gutta hadde planlagt mat og boksekampgathering i en av Managuas typiske showscener, lokaler som blir satt opp for ulike happeninger. Gutta var i hoygir,i mens jeg og Karen var temmelig trotte og slitne og onsket oss bare til drommeland. Heldigvis har Carlos verdens beste paps, som gladelig kom for aa hente meg og Karen tidligere enn guttaboys.
Vi brukte sondagen med Carlos familie i Managua, og vi dro i samla flokk videre til min kjaere by Leon!
Wow, jeg var tilbake i Leon! Vi har i alt brukt 4 uker i Nicaragua, og av disse 4 er 3 og en halv vaert i Leon. Hvorfor? Fordi naar en forst er i Leon er det vanskelig aa reise. Vi bestemte oss tidlig for aa ha faa destinasjoner. Disse faa ble virkelig faa!
Med kompiser som lever hver dager etter manana manana blir det hardt aa vaere Karen og Trine paa tur. Sote, pliktoppfyllende, norske chica blancas lever nemlig etter den europeiske klokke, som dog ikke fungerer i Nica...
Vi burde ha skjont det: reis alene,reis fra Leon, lag egne planer... Men neida, vi ble!
MEN vi har da soren meg hatt det goy: Trivia-kvelder annen hver mandag, Salsanoche hver torsdag, og massevis av conciertos med nicasanger og annet skoy.
* 17.mai-feiring med is, polse og brus. Potetlop og sekkelop i en av Leons mange parker. Med selvlagde t-sjorter og norske flagg i ansiktet.
* Middager hos Jack, vaar kjaere kokkevenn
* Bursdagsfeiring av kjaere Karen
* Familiemiddag hos Carlos med Italiensk aften
* Baseballkamp, med Nicarekord. Trine fikk tigget til seg to baseballer av sjefsmannen paa feil lag
* Solnedgang med fruktdrink og strand
* Fincabesok ( les:gaard) med valper, kyllinger, hester og honer
* masse kaffe og cafe
* Karen ble forelsket i maten til dama, i mens Trine ble bestevenn med kjeksdama!
= Vi har levd godt, spist godt, drukket godt og ledd godt!
Takk, Leon, for en fin sommerferie!
Vi brukte sondagen med Carlos familie i Managua, og vi dro i samla flokk videre til min kjaere by Leon!
Wow, jeg var tilbake i Leon! Vi har i alt brukt 4 uker i Nicaragua, og av disse 4 er 3 og en halv vaert i Leon. Hvorfor? Fordi naar en forst er i Leon er det vanskelig aa reise. Vi bestemte oss tidlig for aa ha faa destinasjoner. Disse faa ble virkelig faa!
Med kompiser som lever hver dager etter manana manana blir det hardt aa vaere Karen og Trine paa tur. Sote, pliktoppfyllende, norske chica blancas lever nemlig etter den europeiske klokke, som dog ikke fungerer i Nica...
Vi burde ha skjont det: reis alene,reis fra Leon, lag egne planer... Men neida, vi ble!
MEN vi har da soren meg hatt det goy: Trivia-kvelder annen hver mandag, Salsanoche hver torsdag, og massevis av conciertos med nicasanger og annet skoy.
* 17.mai-feiring med is, polse og brus. Potetlop og sekkelop i en av Leons mange parker. Med selvlagde t-sjorter og norske flagg i ansiktet.
* Middager hos Jack, vaar kjaere kokkevenn
* Bursdagsfeiring av kjaere Karen
* Familiemiddag hos Carlos med Italiensk aften
* Baseballkamp, med Nicarekord. Trine fikk tigget til seg to baseballer av sjefsmannen paa feil lag
* Solnedgang med fruktdrink og strand
* Fincabesok ( les:gaard) med valper, kyllinger, hester og honer
* masse kaffe og cafe
* Karen ble forelsket i maten til dama, i mens Trine ble bestevenn med kjeksdama!
= Vi har levd godt, spist godt, drukket godt og ledd godt!
Takk, Leon, for en fin sommerferie!
mandag 23. mai 2011
You Gotta Belize it!
Etter siste fem hastedager fra Antigua opp til Flores, ankom vi Paradiset! Fra Belize City tok vi en 45min baattur over til Caye Culker, en oy som bare har 3 gater, men mye aa tilby.
Vi valgte aa koste paa oss et hotellrom, dvs 10kr mer hver natt enn paa et dorm med bugbeds. Heldig for oss, uheldig for de andre backpackerne. 10 meter fra hotelldora hadde vi vaar egen brygge, som kunne brukes til baade soling, bading, suduko og yatzi. Med daglig morgenbad og et kveldsbad i ny og ne ble brygga en favoritt, spesielt for Karen.
Trine derimot brukte mer tid paa Split; "stranda" paa oya! Med Bikini, solkrem og barfotte bein vandret vi rundt som engler i paradis. Trine brukte vel og merke ogsaa mye tid blandt de lokales puber, med litt for fristende Piña og Carribean rom, og litt for mange hyggelige mennesker. Det er ikke bare bare aa vaere natteravn.
Johanne brukte mest tid som fisken i vannet, med snorkling, svomming og lengting etter aa komme seg ut paa det store, flotte hav. Hun ordnet tur for oss alle tre der vi svomte med skilpadder, holdt og koste med en hai og lekte sisten med Stingrays. Vi fikk ogsaa selskap av 2 ville delfiner som hoppet rundt baaten vaar. Kan vel ikke klage paa en finfin dag paa sjoen.
Vi fikk ogsaa oppleve lunsj paa San Pedro, der Karen holdt paa aa svi av fottene paa den varme bakken. Karen og Trine ruslet rundt i sine kjaere bikinier, vel og merke ikke like vanlig oppforsel her som i Paradis. San Pedro er nemlig en by som er rasistisk mot Chelas. Med baade negative og positive ord ropt etter oss passet det oss godt aa retunere til bolgane blaa og nok en gang til Paradis!
Ellers har Paradiset gikk oss alle tre noe aa tenke tilbake paa; vaar kjaere Frans grill <3, Trines kjaere storebrodre, Johannes ektemann, hummerspising, I and I , yanev, utslett, magesjau og blaatt hav saa langt aa se!
Ja, vi vil vende tilbake!
Vi valgte aa koste paa oss et hotellrom, dvs 10kr mer hver natt enn paa et dorm med bugbeds. Heldig for oss, uheldig for de andre backpackerne. 10 meter fra hotelldora hadde vi vaar egen brygge, som kunne brukes til baade soling, bading, suduko og yatzi. Med daglig morgenbad og et kveldsbad i ny og ne ble brygga en favoritt, spesielt for Karen.
Trine derimot brukte mer tid paa Split; "stranda" paa oya! Med Bikini, solkrem og barfotte bein vandret vi rundt som engler i paradis. Trine brukte vel og merke ogsaa mye tid blandt de lokales puber, med litt for fristende Piña og Carribean rom, og litt for mange hyggelige mennesker. Det er ikke bare bare aa vaere natteravn.
Johanne brukte mest tid som fisken i vannet, med snorkling, svomming og lengting etter aa komme seg ut paa det store, flotte hav. Hun ordnet tur for oss alle tre der vi svomte med skilpadder, holdt og koste med en hai og lekte sisten med Stingrays. Vi fikk ogsaa selskap av 2 ville delfiner som hoppet rundt baaten vaar. Kan vel ikke klage paa en finfin dag paa sjoen.
Vi fikk ogsaa oppleve lunsj paa San Pedro, der Karen holdt paa aa svi av fottene paa den varme bakken. Karen og Trine ruslet rundt i sine kjaere bikinier, vel og merke ikke like vanlig oppforsel her som i Paradis. San Pedro er nemlig en by som er rasistisk mot Chelas. Med baade negative og positive ord ropt etter oss passet det oss godt aa retunere til bolgane blaa og nok en gang til Paradis!
Ellers har Paradiset gikk oss alle tre noe aa tenke tilbake paa; vaar kjaere Frans grill <3, Trines kjaere storebrodre, Johannes ektemann, hummerspising, I and I , yanev, utslett, magesjau og blaatt hav saa langt aa se!
Ja, vi vil vende tilbake!
mandag 9. mai 2011
Semana Santa en Antigua!
Etter later dager rundt Lake Atitlan bestemte vi oss for aa reise ned til Antigua igjen. Vi var alle veldig spente. Hva ventet oss? Hva skulle skje i den hellige uke i Antigua?
Det som ventet oss var mennesker kledd i lilla drakter, titalls prosesjoner,teppebilder i gatene , og mer av alt Park Sentral som var proppet av gatemat og mennesker. Vi joinet parkidyllen i noen dager med stekt mais, sjokoladedyppet jordbaer, grillmat og heftige desserter.
Etter dager med boklesing, masse Santa og annet som horer paasken til, tok jeg og Karen en liten tur paa vift med Mexicofest og vaare nye venner! Kanskje ikke like hellig gjort av oss, men noen pils har vel aldri skadet noen , eller?
Det som ventet oss var mennesker kledd i lilla drakter, titalls prosesjoner,teppebilder i gatene , og mer av alt Park Sentral som var proppet av gatemat og mennesker. Vi joinet parkidyllen i noen dager med stekt mais, sjokoladedyppet jordbaer, grillmat og heftige desserter.
Etter dager med boklesing, masse Santa og annet som horer paasken til, tok jeg og Karen en liten tur paa vift med Mexicofest og vaare nye venner! Kanskje ikke like hellig gjort av oss, men noen pils har vel aldri skadet noen , eller?
søndag 1. mai 2011
Her og der i Latinoland!
Livet som backpacker har virkelig tatt en vri. I Mexico backpacket vi mye alene, men det skulle ikke mer til aa krysse grensa over til Guatemala for vi traff massevis av andre backpackere som skulle samme vei som oss. Vi dro til Antigua, bare for aa faa et mellomstopp for videre tur til Rio Dulce og Livingston!
Vent i spenning på neste innlegg fra Livingston og RIo dulce. Johanne vil gjesteblogge om disse noe spesielle dagene. Saa følg med ! I mellomtiden vil jeg og Karen gi dere litt mer hverdagskos fra Lake Atitlan og Semana Santa i Antigua ! Etter noen heftige dager i livingston,hvor Trine Lise slo hodet sitt ganske kraftig ble energimivået hennes redusert fra en aktiv 5-åring til besta på tur. Derfor ble de påfølgende ukene ganske chille og avslappende. Dette var en ganske bedagelig periode for både Karen og Johanne. selv om ingen av dem hadde en hjernerystelse, tok de stor utnytelse av TLs sykedager - vi snakker sympatisoving klokken 8! Lake Atitlan var helt perfekt for slitent backpackere. Med popcorn, gratis film, brownies, og masse kaffe koste vi oss i byene rundt innsjøen. Og vi gjorde flere girls night out, vel og merke med fokus paa gratis popcorn , et lite glass rødvin og et stort sjokoladekakestykke for to. -Virkelig romlemantisk! For mer enn kake, kaffe og popcorn gikk fristelsene nok en gang paa markedene, denne uke temmelig løpsk! Ikke bare kjøpte Karen og Trine hver sin hengekøye, men Trine kjøpe også seg en tromme! Heldigvis, i følge Ryan, var ikke tromme helt ubrukelig. Ryan er nemlig en eks-trommemaker. Så med fasinerte jenter rundt seg, på hotellrommet i Pana, satt en stykk Ryan å strammet tromma så lyden skulle bli bedre . Vi var alle enige om at makan til skills skal man lete lenge etter å finne ! Etter en fin uke rundt Atitlan dro vi videre til Antigua, for å gjøre oss klar til påskefering !
Vent i spenning på neste innlegg fra Livingston og RIo dulce. Johanne vil gjesteblogge om disse noe spesielle dagene. Saa følg med ! I mellomtiden vil jeg og Karen gi dere litt mer hverdagskos fra Lake Atitlan og Semana Santa i Antigua ! Etter noen heftige dager i livingston,hvor Trine Lise slo hodet sitt ganske kraftig ble energimivået hennes redusert fra en aktiv 5-åring til besta på tur. Derfor ble de påfølgende ukene ganske chille og avslappende. Dette var en ganske bedagelig periode for både Karen og Johanne. selv om ingen av dem hadde en hjernerystelse, tok de stor utnytelse av TLs sykedager - vi snakker sympatisoving klokken 8! Lake Atitlan var helt perfekt for slitent backpackere. Med popcorn, gratis film, brownies, og masse kaffe koste vi oss i byene rundt innsjøen. Og vi gjorde flere girls night out, vel og merke med fokus paa gratis popcorn , et lite glass rødvin og et stort sjokoladekakestykke for to. -Virkelig romlemantisk! For mer enn kake, kaffe og popcorn gikk fristelsene nok en gang paa markedene, denne uke temmelig løpsk! Ikke bare kjøpte Karen og Trine hver sin hengekøye, men Trine kjøpe også seg en tromme! Heldigvis, i følge Ryan, var ikke tromme helt ubrukelig. Ryan er nemlig en eks-trommemaker. Så med fasinerte jenter rundt seg, på hotellrommet i Pana, satt en stykk Ryan å strammet tromma så lyden skulle bli bedre . Vi var alle enige om at makan til skills skal man lete lenge etter å finne ! Etter en fin uke rundt Atitlan dro vi videre til Antigua, for å gjøre oss klar til påskefering !
Abonner på:
Innlegg (Atom)